fredag, juni 25, 2021

Kristen dannelse: Hvordan bli mer lik Kristus


 Hver person, må på et tidspunkt i livet, bestemme seg for om de vil motta Jesus Kristus som sin personlige Herre og frelser. Men det er bare utgangspunktet for en livslang reise i disippelskap som en etterfølger av Jesus. Som apostelen Paulus sier, skal vi bli modne i Kristus. Vi vokser opp til kroppens hode, som er Kristus (Ef 4:15). En slik "oppvekst" er prosessen med åndelig dannelse.

Åndelig dannelse betyr å engasjere seg i spesifikke praksiser og disipliner med ett klart mål: å nærme seg Gud i Kristus og så fokusere mindre og mindre på selvet. Richard av Chichester, en engelsk biskop fra det 13. århundre, reflekterte en gang over slik praksis. "Dag for dag ber jeg om tre ting: å se deg tydeligere, å elske deg dyrere og å følge deg nærmere." Åndelig dannelse er en prosess som skjerper vår oppmerksomhet overfor Gud og hjelper oss til å bli mer og mer som Jesus, i Den hellige ånds kraft. Disse praksisene er formet av vårt temperament og vår personlighetstype.

Til slutt, i all åndelig dannelse og utvikling, er det viktig å huske at åndelig dannelse ikke driver oss på en reise. En reise er en utforskning uten mål. Reisenes glede er i utforskningen og oppdagelsen underveis. Det er virkelig en sekulær og postmoderne forståelse av "åndelighet". I åndelig dannelse er vi på pilegrimsreise med et klart reisemål. Når Jesus definerer sin tjeneste, er vi bestemt for Guds rike. Vi er "under opplæring" for livet i evigheten, i Guds nærvær. På denne jorden deltar vi i denne jordiske pilegrimsreisen dag for dag.

De fem fasettene til åndelig dannelse er altså: reflekterende lesing, aktiv omvendelse, total forvaltning, gjennomtrengende bønn og samfunns ansvar. Når vi vurderer spesifikke fremgangsmåter som hjelper til med dannelsen, er det viktig å være forberedt på å overgi tiden. Åndelig dannelse kan ikke bli funnet i et "Five Minutes to Improved Spirituality" -produkt. Vær forberedt på å endre mønsteret i livet ditt for å praktisere Guds hensikter.

Reflekterende lesing: For nye troende og erfarne disipler er bibellesing en viktig del av den daglige aktiviteten. Det er forskjellige tilnærminger for å engasjere seg i Skriftene for åndelig dannelse og vekst. En mer "venstrehjernet", faktisk metode er det vi tradisjonelt kaller bibelstudium. Med en ærbødig tilnærming til Guds Ord reflekterer vi over de faktiske dimensjonene i en skrift: dens kontekst, originalspråk og lenker til andre skriftsteder. Ofte kan bibelstudieveiledninger eller bøker hjelpe oss med å få en større forståelse av innstillingen av teksten og måter å anvende læren på i dag.

En mer "høyrehjernet" tilnærming er å lese en tekst for å høre hvordan den "resonerer" med vårt indre liv og personlige opplevelse. Det er induktive studier og refleksjonsverktøy som stiller spørsmål som hjelper oss å åpne opp for å oppleve Guds Ånd i Skriftens ord. Mange verktøy er tilgjengelige, i forskjellige kirkesamfunn og ikke-kirkesamfunn, vanligvis i hefteform. De daglige andaktene er provoserende og emosjonelle i tonen, og gir vanligvis spørsmål til refleksjon etter meditasjonen.

La oss ta Matteus 19:24 som et eksempel på de to metodene. Jesus sa, "Igjen sier jeg deg: Det er lettere for en kamel å gå gjennom nåløyet enn for en som er rik å komme inn i Guds rike." En mer deduktiv studie vil peke på sammenhengen: lignelsen om den rike unge mannen som søker Gud men forbrukes av hans rikdom. (Merk: "Nåløyet" kan referere til en smal åpning i muren rundt Jerusalem som knapt noe eller noen, inkludert en kamel, kunne presse seg gjennom.) Den meditative eller reflekterende tilnærmingen stiller spørsmål: Hva er øyets øye? nål som i dagens verden? Hva er vanskeligst med å selge alt jeg har og gi til de fattige? Daglig meditativ lesing gir næring til det åndelige livet og hjelper oss med å komme inn i bibelsk skriftsteder slik at de blir en del av oss.

Andaktslesing kan være et annet personlig åndelig formasjonsverktøy. Thomas à Kempis, en fransk munk fra 1400-tallet, foreslo at kristne lekmenn trener lectio divina. Han sier, "Den gode hengivne mannen gjør først indre forberedelser for de handlingene han senere må utføre. Hans ytre handlinger drar ham ikke til lyst og ubehag; det er snarere han som bøyer dem i form av fornuft og riktig dom. Hvem har en hardere kamp å kjempe enn mannen som prøver å erobre seg selv? " Andaktsbøker kan omfatte A. W. Tozer's 'The Pursuit of God' eller Annie Dillards 'Pilgrim at Tinker's Creek', eller poetiske verk av John Donne, George Herbert og T. S. Eliot. (Det finnes mange gode norske alternativer, oversetterens tillegg).                                                                                                                            

Aktiv omvendelse: Reflekterende lesing er grunnlaget for et åndelig liv, for Guds ord hjelper oss til å vokse i Kristus i hjerte, sinn og ånd. Når vi vokser djupere i Kristus, blir en del av oss tryggere på å ta på seg hans karakter. Samtidig blir vi i vår menneskelighet mer bevisste på hvor ulik Jesus vi er. Han ble tross alt «fristet på alle måter, akkurat som vi er - likevel syndet han ikke» (Hebr. 4:15). Når vi beveger oss gjennom åndelig dannelse, blir vi klar over vårt behov for å bekjenne våre synder for Gud.

Noen ganger kan denne bekjennelseshandlingen skje privat, i en periode med personlig bønn. Under tilbedelse, som vi sier er en generell tilståelse, kan vi presentere våre hjerter for Gud og erkjenne vår egen synd. Eller som Jesus befalte, må vi kanskje gå til den vi fornærmet (Matt 5: 23-24). Andre ganger kan det hende vi trenger å finne en gudfryktig tredjepart, for eksempel en pastor, for å høre vår bekjennelse. Denne personen kan tilsi oss våre synders nådige tilgivelse fra Gud, og gi oss råd om hvordan vi kan endre livene våre og sette kristne praksiser ut i livet.

Total forvaltning: Et viktig element i dannelsen er forvaltning av Guds tilbud til oss. Når vi vokser i modenhet og forstår at alt vi har og alt vi er er betrodd oss under Kristi herredømme, fokuserer vi mindre på personlig behov og mangler og mer på det vi er kalt til å dele i tid, talent og skatter. Vi vil bli utfordret til å gi tiende av hver av disse tre delene av våre liv. Mange av oss er ikke på det stadiet, så vi må be for at troen omorganiserer livene våre slik at det å gi tilbake til Gud kommer først. Et dannelsestrinn er å fullføre en "pengebiografi" for tydelig å se våre mønstre og praksis. En ærlig oversikt over vår bruk av tid og prioriteringene som blir avslørt ved denne øvelsen kan også føre til at vi omorganiserer vårt daglige liv. En talentbeholdning kan gi innsikt i lite brukte evner som kan tilbys til ære for Gud.

Gjennomtrengende bønn:  Personlig bønn er viktigst i åndelig dannelse. Vi presenterer hele oss selv for Gud gjennom Jesus Kristus i Den hellige ånds kraft, og fokuserer mye mer på å åpne oss selv for Guds kall og mye mindre på våre behov. Bønn kan gjøres i stillhet og i refleksjon over Guds ord. Vi kan be gjennom sang av salmer, sanger og åndelige viser. Som Augustin, biskop av Hippo, sa i det fjerde århundre: "Den som synger, ber to ganger." Vi kan bruke The Book of Common Prayer eller andre hellige tekster som er tilgjengelige for tilbedelse og privat bønn. Vi vil kanskje bruke et mønster for bønn. En kjent tilnærming er ACTS-metoden: Tilbedelse, bekjennelse, takksigelse og helliggjørelse.

Bønn må være den primære samtalen i våre liv. Apostelen Paulus ba tessalonikerne - og de kristne i dag - være fullstendig åpne til enhver tid for Guds nåde: "Gled deg alltid, be kontinuerlig, takk under alle omstendigheter; for dette er Guds vilje for deg i Kristus Jesus" (1. Tess. 5: 17-19).

En åndelig moden person kan veilede deg gjennom øvelser og fremgangsmåter for bønn for å bidra til å fordjupe din vandring med Gud. Denne personen kan være en åndelig følgesvenn, en "sjelevenn" som lytter og hjelper til med å tolke bønn, eller en åndelig leder som har mer autoritet. Å bli en del av en bønnegruppe (ledet av en moden kristen) kan også være en måte å øve på bønnefagene på.

Samfunnsansvar: Til slutt handler ikke åndelig dannelse om vår personlige vekst i Kristus. Snarere handler det om å vokse i troen på de troendes samfunn. Å ha en ledsager eller leder er starten på ansvarlighet i disiplinen bønn og vekst i Kristus. Frukten av åndelig dannelse er oppdagelsen og bruken av åndelige gaver som vil tillate oss å delta mer fullstendig i kirkens totale tjeneste. Gjennom åndelig dannelse blir vi dynamiske disipler som vil påvirke en verden som trenger Kristus.

- John R. Throop, prest ved Trinity Episcopal Church, Portsmouth, Virginia/Christianity Today. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Ingen kommentarer: