Det er alltid fint å komme til Hl.Trifons skita. Jeg har hatt et forhold til dette klosteret siden 1988. Den gangen holdt fader Johannes og fader Serafim hus på Sivesindshøgda i Vestre Toten kommune. Jeg setter stor pris på liturgien - bønnene som bes, lesningene fra Skriften, hymnene som synges, og føler meg hjemme i den. Det er jo ganske annerledes fra de frikirkelige gudstjenestene jeg er vant med, men jeg trives med denne gudstjenesteformen, med den ærbødigheten for det hellige, som jeg ofte savner i andre sammenhenger.
Etter gudstjenesten ble vi invitert til bespisning, og det var spesielt hyggelig å få hilse på en av mine Facebookvenner, som jeg ikke har truffet før. Godt også å se fader Johannes igjen, og få en liten samtale. Han hadde også fødselsdag i dag. Så her feiret vi ikke bare den hellige Serafim av Sarov, men også en prest som har fått bety mye for mange - også for meg.
Fra Hurdal dro jeg til Kristi himmelfartskapellet. Det er så godt å komme dit. Da føler jeg meg veldig hjemme. For meg er det et stort under, både at vi nå endelig har fått bygget bønnekapellet, men også at vi ganske snart kan få feire gudstjenester her. Kapellet vil bli vigslet 30. september, på min fødselsdag! Fader Johannes vil stå for vigslingen, sammen med prester og pastorer fra Vestre Toten kommune.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar