'Og det må alle bekjenne - stort er gudsfryktens mysterium: Gud åpenbart i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt blant folkeslag, trodd i verden, tatt opp i herlighet'.
Her ser vi en av den kristne tros grunnpilarer: Gud åpenbart i kjød. Kirken har gitt oss sitt vakreste ord for å beskrive dette, nemlig: Inkarnasjonen. På norsk finnes det et gammelt ord for det samme: Guds menneskevorden. Det er at Gud blir menneske i Kristus. Dette som evangelieforfatterne beskriver så vakkert når de maler Jesu fødsel for oss i så vakre ord og fremskaffer slike vakre bilder hos oss som leser dem, er helt grunnleggende i den apostoliske undervisningen. Men dette skulle det stå kamp om i den tidlige kirkens historie. Den unge kirken ble utsatt for gnostisk lære, som satte de første troende på en virkelig prøve. Gnostikerne ville ikke høre om noe slikt. For dem var det uhørt at Gud hadde blitt menneske. Her beskrives også Kristi himmelfart.
I dag står det også strid om hva apostolisk lære handler om. For den tidlige kirken handlet denne lære om Jesu fødsel, død, oppstandelse og himmelfart. Alt dette var for dem udiskutable sannheter. De rokket ikke ved dem.
Den tidlige kirken har hjulpet oss til å sette ord på den apostoliske undervisningen ved å gi oss Bekjennelsen fra Nikea 325/Konstantinopel 381. Den rammer grunnsannhetene i den kristne troen inn for oss. Apostolisk tro er ikke noe uklart og usikkert. Det viser Trosbekjenelsen oss. Bekjenner man seg til den er man på trygg grunn.
På bildet ser vi en kirke hvor Den nikenske trosbekjennelsen er malt på veggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar