Bønn fra en prest

Jeg holder på å lese en liten bok med et stort innhold: Var min präst. Den er skrevet av den ortodokse presten Lev Gillet (bildet), bedre kjent under pseudonymet: En munk fra Østkirken. Boken er nylig blitt utgitt av Silentium forlag, som er forlaget til kommuniteten på Bjärka Säby. Det er Peter Halldorf som har oversatt den til svensk. Her er noe for alle som står i en preste- eller pastortjeneste. Jeg skal komme tilbake til bokens innhold på et senere tidspunkt. I dag vil jeg bare dele med dere en bønn som fader Gillet ber. Jeg kjenner meg igjen i dens innhold:

'Å, Herre, jeg vet at jeg er uverdig å regnes blant Dine tjenere, dem som Du har kalt til å være synlige tegn på Den kirkes allmene prestedømme. Hver og en som får et slikt oppdrag forventes å ha nådd lenger enn dem han representerer. Men min skyld er i stedet større enn deres, for det indre lys jeg har fått overgitt er større og i meg har nåden rent over. Hvor ofte har jeg ikke forsømt og forbrutt meg mot denne nåden. Jeg er bare prest om jeg har del i ditt tvers igjennom hellige presteembete. Og likevel er jeg ofte langt fra Deg, jeg forkaster Din vilje og gjør det som ikke behager Deg. Med den hånd Du helliget til å velsigne og helbrede, sårer jeg sjeler. Å, Herre, se til meg i min store elendighet! Forvandle meg. Dra meg til Deg selv og skap i meg en sann prest, Du som er den eneste Presten, våre sjelers store biskop'.