Den bedende forsamlingen

Den kristne forsamlingens første prioritet er bønn! Ikke forkynnelse, ikke lovsang. Det skulle man ikke tro når man opplever dagens gudstjenester, og sammenkomster. I svært liten grad avsettes det tid til å gjøre det apostelen Paulus skriver om i 1.Tim 2,2-3:

"Derfor formaner jeg FØRST AV ALT at det blir gjort påkallelser, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig framfor Gud, vår Frelser."

Profeten Jesaja taler om Herrens forsamling som den bedende forsamlingen:

"For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56,7)

Det har slått meg i hvor liten grad dette har vært den prioritet som Herren selv vektlegger. Joda, det bes i våre gudstjenester og møter, men er det bønnen som virkelig har første prioritet? Løfter vi frem - og da mener jeg konkret - ikke bare i generelle vendinger, men konkrete bønneemner for Herren i disse sammenkomstene, og fungerer menigheten som et bønnens hus for alle folk?

Jeg lar spørsmålet stå ubevart, så får du selv tenke etter.

Kanskje tiden er inne for noen virkelige omstruktureringer i våre menigheter? Mange bønnekonferanser er prekekonferanser, hvor det prekes mer om bønn, enn det bes. Og når det ikke prekes, synges det lovsang etter lovsang, så tiden for virkelig å be blir svært liten. Noe å tenke på?

Munker opprettet 24 timers bønnesenter i Georgia, del 1

Kirkehistorien gir oss mange eksempler på at den kristne tro er blitt styrket, bevart og fornyet gjennom klostrene. Det er også tilfelle når det gjelder kristendommens historie i Georgia. Det var den hellige Ioane av Zedazeni og hans 12 disipler: Abibos av Nekresi, Anton av Martqopi, Davit av Gareji, Zenon av Iqalto, Tadeos av Stepantsminda, Ise av Tsikani, Ioseb av Alaverdi, Isidore av Samtavisi, Mikael av Ulumbo, Piros av Breti, Stepane av Khirsa og Shio av Mgvime - assyriske asketer - som var de grunnleggende fedrene for det monastiske livet i Georgia. I det sjette århundre får den hellige Ioane fikk sin åndelige opplæring i Antiokia. Allerede som en ung mann opplevde han Guds kall til å bli munk, og trakk seg tilbake til stillheten i ødemarken. Herren, som så til denne mannens hengivelse, ydmykhet, hans vilje til forsakelse gjennom faste, og hans våkenhet gav sin trofaste tjener helbredelsens nådegave og gaven til å skille ånder. Mange mennesker søkte hans råd og mange ble helbredet for sine sykdommer. Besatte ble satt fri. På grunn av den store pågangen av mennesker som trengte seg rundt fader Ioane trakk han seg lenger inn i ødemarken. Han tok med seg flere av sine disipler, valgte et svært avsidesliggende område og etablerte seg der som eneboer. Hans disipler bodde i egne celler i det nærliggende området.

Det var en åpenbaring fikk Ioane kallet til å reise til Georgia. Kallet lød slik: "Ta 12 munker med deg og reis til Georgia, nasjonen som er blitt opplyst av den hellige Nino, og styrk de kristne der." Ioane fortalte om synet til sine disipler og etter mye faste og bønn valgte han ut 12 av sine disipler. De øvrige lot han bli igjen i ødemarken, og gav den åndelige veilederen Ekvtime ansvaret for dem.

Kongen i Georgia på den tiden, Kong Parsman, fikk høre om at de 12 mennene var på vei til hans kongedømme og reiste for å møte dem. Det skjedde da de var i ferd med å nå stedet Mtskheta. Før de 12 slo seg ned i Zedazeni fjellene, reiste de for å besøke ulike hellige steder i Georgia. I Zedazeni etablerte Ioane og hans 12 disipler et bønnesenter hvor det ble bedt 24 timer i døgnet.

Etter hvert som de kristne i Georgia begynte å høre om fader Ioane og hans 12 menn og bønnesenteret i Zedarzeni begynte de å komme dit i stort antall. Mange av dem bar på sterke lengsler om å leve som disse munkene gjorde, og tok konsekvensen av det ved å slutte seg til kommuniteten der.

(fortsettes)

Forsamlingen i Bibelens lys, del 5

4. Forsamlingen er et bønnens hus for alle folkeslag. Når Jesus velter pengevekslernes bord og stolene til dem som solgte duer i Templet, siterer Han samtidig en profeti fra Det gamle testamente som viser oss hvilket kall Guds forsamling har. Det heter slik hos profeten Jesaja: ".. dem skal Jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i mitt bønnehus... For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56,7) I dag ser vi tydelig at Gud vekker sin forsamling over hele verden til å ta bønneansvar. Stadig flere involverer seg i konkrete bønneoppdrag, og det opprettes bønnevaker mange steder, og enkelte steder og bønn 24/7. Dette gleder jeg meg veldig over, og det er virkelig et takkeemne. Men slike bønneoppdrag er ikke bare forbeholdt de store forsamlingene. Guds hus, uansett antall medlemmer, er kalt til å være et bønnens hus, ikke bare for seg og sitt, men for alle folk.


5. Guds forsamling er Guds bolig
Det er veldig misvisende når vi kaller den bygningen vi samles for Guds hus. Jeg hører ofte møteledere si: "Velkommen til Guds hus i formiddag", men det finnes ikke noe belegg for å si noe slikt. Heller det motsatte! Med henvisning til kong Salomo sier menighetens første martyr, diakonen Stefanus, følgende: "Men Den Høyeste bor ikke i templer lagd med hender, slik profeten sier: Himmelen er Min trone, og jorden er Min fotskammel. Hva slags hus vil dere bygge for Meg? sier Herren, eller hvor er Mitt hvilested?" (Apgj 7,48-49)


Det er mennesker som utgjør Guds bolig. Til forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus: "Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp." (1.Kor 12,27)


I denne bygning utgjør Jesus Kristus selve grunnen. "For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus." (1.Kor 3,11) Men med denne grunnvollen forholder det seg slik at den er både èn og samtidig trefoldig:


1. Kristus er i sin person - Han er Gud og menneske - vårt nye livs grunnvoll. "Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet." (1.Joh 5,12)


2. Kristus er i sitt verk - død og oppstanden - vår tilstrekkelige rettferdighetsgrunn. ".. det gjelder også oss: Vi skal bli regnet som rettferdige når vi tror på ham som reiste Jesus, vår Herre, opp fra de døde." (Rom 4,24 NTR 05)


3. Kristus er også gjennom sitt ord vår kunnskapsgrunn. "Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus er Hovedhjørnesteinen." (Ef 2,20)


Apostelen Paulus omtaler denne bygning som et hellig tempel i Ef 2,21: "I Ham blir hele bygningen føyd sammen, og den vokser til et hellig tempel i Herren." Og i det enste verset omtaler han denne bygningen som "en bolig for Gud." Bare hør: "I Ham blir også dere bygd opp sammen med de andre til en bolig for Gud i Ånden." (Ef 2,22)
Apostelen Peter omtaler bygningen vi her snakker om slik: "... da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus ...." (1.Pet 2,5a)


(fortsettes)

Nasjonal bønnekonferanse for Israel og Norge

I kveld starter den nasjonale bønnekonferansen for Israel og Norge, i Rotunden på Hedmarktoppen folkehøgskole. Den messianske jøden Chuck Cohen og jeg er konferansens talere. Cohen har vært en av pastorene for menigheten Kings of Kings i Jerusalem, og er en av lederne for Intercessors of Israel. Det er andre gangen denne konferansen arrangeres. Arrangør er Glåmdal Israelsforening sammen med Bønnetjenesten for Norge. Chuck Cohen og jeg var også talere på den første nasjonale bønnekonferansen for Israel og Norge, som ble holdt for to år siden. Da deltok også Elijahu Ben-Haim. Det er jo alltid aktuelt å be for Israel, men i år med 60 års jubileum og med trussler om utslettelse fra regimet i Iran, og med fiender på alle sider, er det mer aktuelt enn noensinne. I følge Salme 122,6 skal vi "be om fred for Jerusalem!" og bønneoppfordringen fra David som har skrevet denne salmen er: "Måtte de som elsker deg, leve trygt! Måtte fred få råde bak dine murer, trygghet i dine borger! For mine brødres og frenders skyld sier jeg: Fred over deg! Fordi Herren vår Gud har sitt hus i deg, ber jeg at det må gå deg vel." (v.6b-9) Konferansen er åpen for alle, og det er møter fredag, lørdag og søndag. Håper å se noen av bloggens lesere på denne konferansen!

Stor glede i bønnehuset

Årets nasjonale bønnekonferanse på Grimerud ble en manifestasjon av glede, og var med på å gi en klar retning videre med tanke på bønnearbeidet i Norge. Forut for konferansen tok jeg et initiativ til å danne en nasjonal bønnekomite. Det finnes mange ulike bønnenettverk i Norge, men det har manglet en god koordinering mellom dem. Lørdag ble den nasjonale komiteen dannet, da lederne for mange av disse bønnenettverkene kom sammen for å spise lunsj. En arbeidsgruppe er nedsatt og den første samlingen for alle disse nettverkene blir en gang utpå høsten. Nå kan vi samle kreftene og bli enige om målrettede bønneinitiativ for Norge. Jeg gleder meg veldig over dette, og tror det har avgjørende betydning for å mobilisere Norge til å be. Når Jesaja taler om at Guds hus skal være et "bønnens hus for alle folk" (Jes 56,7) så står det samtidig at dette bedehuset skal være et sted for glede. ".. og la dem glede seg i mitt bønnehus..." En av konferansens talere, Christine Larkin (bildet) fra England, understreket blant annet dette i sin tale lørdag kveld. Og så brøt gleden løs! Mange mennesker ble møtt av Gud på en sterk måte denne kvelden, i det de ble fylt av latter og hellig fryd i det de ble bedt for. Frem til lørdag kveld hadde vi vært veldig fokusert på å be og faste for ulike behov, ikke bare for Norges vedkommende, men for mange steder i verden. Da jeg talte om å bryte ut av apatiens og passiviteten fredag formiddag, innledet vi også en 24 timers kontinuerlig bønn og faste. Hele fredagsnatten ble det bedt og sunget lovsanger i møtehallen. Ulike lovsangsteam fra Hamar-distriktet sto for dette helt frem til formiddagssamlingen kl.10.00 på lørdag, hvor Alv Magnus talte om Jesu gjenkomst. Det er veldig interessant å se hvordan Gud har ledet alle disse ulike bønnekonferansene. Et tema har gått igjen gjennom alle sammen, uten at det har vært planlagt fra vår side. Mens vi de siste årene har kjent at Gud har lagt trykket på det å søke Herrens åsyn og komme inn i Hans hvile, dreide denne konferasen i en noe annen retning. Denne gangen kjente vi at Herren mobiliserte sitt folk til åndelig krigføring, samtidig som Han fylte oss med glede. I 5.Mos 12,12 står det: "Dere skal være glade for Herrens, deres Guds åsyn, der og deres sønner og deres døtre..."

Messianske forsamlinger i Galilea, del 1

I vår serie om det evangeliske arbeidet som drives i Galilea gjennom arbeidet til den messianske jøden Eitan Shishkoff og Tents of Mercy, har vi fortalt at en del av visjonen for arbeidet er å plante nye forsamlinger. Modermenigheten ligger i Kyriat Jam, som ligger i havneområdet i Haifa. Denne messianske forsamlingen er ledet av grunnleggerne av Tents of Mercy: Connie og Eitan Shishkoff. Denne forsamlingen har nå datterforsamlinger i Haifa by og i Galilea området. I forsamlingen i Kyriat Jam ligger også kontorene som driver det omfattende hunanitære arbeidet, vi har presentert i tidligere artikler. Lokalene i havneområdet i Haifa inneholder en messiansk synagoge. Samlingene er preget av mye lovsang, og ikke minst bønn. Som Shishkoff sier er en del av visjonen å se disse messianske forsamlingene i Galilea som bønnens hus, ikke bare for nasjonen Israel, men også for nasjonene. Og som det bedehuset Herren ønsker seg finnes det mye glede der!

".. Jeg skal føre dem til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i Mitt bønnehus ... For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56,7)

På bildet ser vi linedance i forbindelse med en av samlingene i Kyriat Jam.