Lønnkammeret

 I min lesning av Johannes Cassianus (ca.350-ca.435), kom jeg over noe han skrev om lønnkammeret. Cassianus, som var født i Dobrodia i det nåværende Romania, talte både latin og gresk og ble på den måten en link mellom den kristne verdens østre og vestre del. Allerede som svært ung ble han munk i Det hellige land. Omkring år 385 reiste han til Egypt og ble der i 15 år for å besøke klostre og steder der eneboere bodde. Omkring år 400 dro han til Konstantinopel. Johannes Cassianus anbefaler å møte Gud i stillhet, der mennesket "stenger døren til sitt kammer", det vil si døren til den indre cellen:

"Vi bør være særskilt nøye med å følge det evangeliske bud som sier at vi skal gå inn i vårt kammer og stenge vår dør for at vi skal be til vår Far. Dette gjøres på følgende måte:

Vi ber i vårt lønnkammer, når vi helt drar vårt hjerte bort fra våre tankers og bekymringers larm. I ensomhetens møte i det skjulte, som mellom gode venner, viser Herren hva det er vi ønsker. Vi ber bak stengte dører, når vi uten å åpne leppene påkaller ham som ikke ser til ordene men til hjertet. Vi ber i det skjulte, når vi taler til Gud bare gjennom hjertet og sjelens konsentrasjon, og avslører våre omstendigheter bare for ham. Fienden makter ikke å ane hvem de er. Det er derfor man bør legge vekt på djup stillhet i bønnen. Vi bør derfor be ofte men ikke lenge, slik at fienden ikke skal få anledning til å forstyrre om det varer lenge. Dette er det sanne offer: det offer som Gud vil ha er en sønderbrutt ånd. (Salme 51,19)

Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 3

Jesu ord i Bergprekenen: 'Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud', (Matt 5,8) er et nøkkelord i alt Johannes Cassianus skriver. Alt dreier seg om kampen for og lengselen etter 'det rene hjertet'. Enten det gjelder kampen mot lastene eller det handler om bønnens rytme eller hjertets fred.

Når så Cassianus skal gjengi sine samtaler med abba Moses, en av ørkenfedrene, lar han abbaens undervisning bli svært konkret for sine lesere: han hjelper oss til å forstå at det må finnes et fremtidig mål eller et endelig mål for vår tro, og et nærmål.

Guds rike er det fremtidige, det endelige målet. Men dette målet blir for abstrakt for oss. Det hjelper oss ikke så mye i den daglige kampen. Derfor trenger vi et mål som står oss nærmere, noe vi kan strekke oss etter i våre hverdager, med alle sine utfordringer. Det er det rene hjertet.

Det å skue Gud hører evigheten til. Saligprisningene hører nåtiden til. De gjelder her og nå. Dette livet. For Guds rike har jo sin begynnelse her i tiden.

Sentralt i forståelsen av Cassianus er ordene fra Luk 17,21. For å få frem det Johannes Cassianus ønsker må vi bruke oversettelsen til Norsk Bibel. Der heter det: 'For se, Guds rike er inne i dere.' Dette oversettes slik i 2011-oversettelsen: 'For Guds rike er midt iblant dere.'  En paraallell til dette finner vi i Galaterbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver Guds kall over sitt liv, hvor Guds mål er 'åpenbare sin Sønn i meg.' (Gal 1,16) I 2011-oversettelsen oversettes dette slik: 'å åpenbare sin Sønn for meg.' Det er ikke noe galt med noen av disse bibeloverrsettelsene. Både 'i' og 'for' er riktig, så det er et valg bibeloversetterne må ta. Men for å forstå Cassianus må vi bruke 'i'. Guds rike er inne i oss. Som Guds barn er vi bærere av en skatt.

Løftet som gis de renhjertede går igjen i alt hva Cassianus skriver. Derfor blir ikke hans undervisning om etterfølgelsen av Kristus i forsakelse og tro, noe moralistisk og uoppnåelig. Det er innenfor rekkevidde. Det er i oss, og må oppdages.

fortsettes

Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 2

Mot slutten av 300-tallet raste striden rundt Origenes av Alexandria, en profilert forfatter og teolog, som er blitt beskrevet som 'det største geni den tidlige kirken har fostret.' Men ikke alle var enig i det. Det ble satt spørsmålstegn ved visse deler av hans lære. De munkene som sympatiserte med Origenes (185-254) ble fordrevet fra Egypt. Til dem hørte Cassianus og Germanius. De fant tilflukt i Konstantinopel, hvor biskopen i byen, Johannes Chrysostomos, viet Germanius til prest og Cassianus til diakon. Germanius og Cassianus blir i Konstantinopel et par år. Så oppstår det nye stridigheter. Denne gangen ikke teologiske, men kirkepolitiske. Nå var det Johannes Chryostomos det handlet om. Han viklet seg inn i en strid med keiseren.

Cassianus og Germanius sendes til Rom, hvor de skal forsøke å få biskopen av Rom til å megle i striden mellom Chrysostomos og keiseren. Her forsvinner sporene etter Germanius. Hva som skjer med ham vites ikke.

Neste gang vi støter på Cassianus er i Frankrike, nærmere bestemt i Marseille. Her blir han ganske raskt ansett å være en av de fremste kjennerne av det monastiske livet i Egpyt. I Marseille grunnlegger Cassianus  to monastiske fellesskap, et for menn og et for kvinner.

Det er i denne fasen av livet det litterære arbeidet til Cassianus for alvor tar til. På oppdrag fra biskop Castor skriver han ned sine inntrykk fra årene han og Germanius oppholdt seg i Egypt. Det skulle resultere i to store verk: 'Om klosterregler og botemiddelet mot de åtte hovedlastene' og 'Samtaler med fedrene,'

Bøkene til Cassiamus utgjorde, ved siden av Bibelen, den viktigste grunnutdannelsen i de vestlige klostrene gjennom hele Middelalderen. En av årsakene til det var nok den hellige Benedikt av Nursia, som nettopp anbefalte bøkene til Cassianus, dog uten å nevne hans navn. Etter Augustin og Gregor den store finnes det vewl knapt noen som har vært mer lest enn Cassianus. Dominikus, bar på tre bøker i sekken:  Salmenes bok, deler av Det nye testamente og Cassianus. Og vi vet at både Thomas a Kempis, Theresa av Avila, Johannes av Korset med flere var påviket av Cassianus.

fortsettes

Om hjertets renhet - en presentasjon av Johannes Cassianus, del 1

Jeg har gitt meg i kast med skriftene til Johannes Cassianus (død ca 430), en av de viktigste formidlerne av de første kristne munkenes erfaringer. Ved siden av Bibelen var han kanskje den mest leste oppbyggeelsesforfatteren på 1000 år. Jeg er nysgjerrig hva kristne var opptattt av på den tiden, og hva slags åndelig veiledning de fikk.

Hvem var han? Han ble født i år 360 og levde omtrent samtidig med Augustin., og omlag 100 år før den hellige Benedikt av Nursia.

I følge det forskerne tror i dag, ble han født sør for Donaudeltaet ved Svartehavet, i det nåværende Romania, i et område som falt inn under Romerriket. Han fikk en solid oppdragelse, preget av både gresk og latinsk kultur. Med tanke på den som språkforståelse han har har man spurt seg om han var latiner som hadde lært seg gresk grundig, eller om han var greker som kunne sin latin. Vi vet ikke. Hans familie var bevisste kristne.

Cassianus bar tidlig på en djup lengsel etter Gud, og ble dratt mot den monastiske livet, et liv levd i bønn. Han hadde en venn ved navn Germanus, og sammen la de ut på en reise til Det Hellige Land. Der ble de en del av et klosterfellesskap i Betlehem. I dette fellesskapet vokste det frem en lengsel til det monastiske livets kilde. Han fikk, om enn motvillig, tillatelse fra klosteret i Betlehem, til å reise til Egypt for å oppsøke noen av ørkenfedrene der og lære av dem.

Tilsammen tilbrakte Cassianus og Germanus et titalls år i Egypt. Her samlet de to inntrykk og Cassianus gjorde notater fra samtalene med ørkenfedrene. Dette danner så utgangspunktet for hans egne skrifter. De har kommet ut i tre bind på svensk på forlaget Artos. Det første bindet, som jeg holder på med nå, har fått tittelen: 'Det rena hjärtat', med undertittelen: 'om själens djärvhet i kampen för hjärtats renhet.' Jeg skal komme tilbake til denne boken, og de to andre bøkene, senere i denne serien.

fortsettes

Hvordan et menneske kan bli en levende flamme av bønn

Det er Johannes Cassianus (ca 360-435) som lærer oss hvordan et menneske kan bli levende flamme av bønn. Så hadde han da også gått i bønnens- og lidelsens skole. Han havnet midt oppi 300-tallets store ørkenvekkelse. I dag feirer vi hans minnedag sammen med våre venner i Northumbria Community.

Denne Johannes Cassianus ble født i det nåværende Romania/Bulgaria, nærmere bestemt i Dobrudzja, ca år 360. Tidlig i livet kjente han dragningen etter å leve et liv i bønn og Guds hellige nærvær. Han skulle så legge ut på en vandring som tok hele livet. Først til Det hellige land. I nærheten av Betlehem slo han seg ned i øde trakter i en munkecelle, og ble der i tre år. Så la han ut på vandring igjen. Denne gangen førte veien til Egypt. Han besøkte en rekke klostre. Der satte han seg ved føttene til åndelige veiledere, og lærte av dem. Hvordan ba de? Hva leste de? Hvilken bønnens rytme fulgte de? Hva hørte de Herren si? Hvordan skal man leve det kristne livet?

Tenk om vi satte oss ned men en moden kristen som har levd med Herren, for å lære av ham eller henne? Hva ville da skje i våre liv. Johannes Cassianus skrev ned det han lærte.

Etter femten år i ødemarken og stillheten og bønnen dro han til Konstantinopel, til Johannes Chrysostomos, som vigslet ham til diakon. Når så Chrysostomos blir tvunget til å forlate Konstantinopel og gå i eksil får Johannes Cassianus i oppdrag å reise til biskopen av Rom for der å gjøre rede for patriarkens sak hos Romas biskop.

Mens han er i Rom får han så et tilbud om å grunnlegge en monastisk kommunitet i Gallia. Hit reiser Cassianus i år 415, og grunnlegger klosteret "Saint Victor de Marseilles". Det er et såkalt 'dobbeltkloster', altså et kloster for både menn og kvinner.

Det er i denne forbindelse Johannes Cassianus skriver en klosterregel, den aller første vestlige klosterregel, og den skulle få stor betydning for den nå så berømte Benedikts regel. I mer enn 1500 år har den hellige Benedikts regel vært - og er - et av Europas grunnleggende kulturbærende elementer. Det skyldes ikke minst den erfaringen Johannes Cassianus gjorde seg på bønnens område.

Jeg har dessverre ikke tid eller krefter til å gå nærmere inn på det, men det hører med til historien om Johannes Cassianus, at han motsatte seg flere sider ved den lære Augustin forfektet. Johannes Cassianus er blitt et viktig bindeledd mellom Øst- og Vestkirken.

Artos forlag har utgitt følgende bøker av Johannes Cassianus, som fremdeles er i salg:

Det rena hjärtat - om själens djärvhet i kampen for hjärtats renhet

Hjärtats ro - om själens långa men hoppfulla väg til vila.

Johannes Cassianus er den viktigste formidleren av de første kristne munkenes erfaringer.

Hva betyr det og hva innebærer det å be i vårt lønnkammer

Johannes Cassianus, født ca 350 og død ca 435, i Dobrodia i det nåværende Romania, var disippel av Johannes Crysostomos og ble av denne viet til diakon, og ble senere viet til prest. I år 415 grunnla en to klostre i Marseille. I en bok skrevet for biskopen i Apt beskriver han de egyptiske kommunitetene som biskopen ville bruke som forbilde for klostre han ville bygge.

I en av sine bøker skriver Cassianus dette om bønnen, som jeg fant viktig å legge seg på hjertet:

"Vi bør være særskilt nøye med å følge det evangeliske bud som sier at vi skal gå inn i vårt lønnkammer og stenge vår dør for å be til vår Far. Dette gjøres på følgende måte:

Vi ber i vårt lønnkammer, når vi helt drar vårt hjerte bort fra våre tankers og bekymringers larm. I et særskilt møte i det skjulte, som mellom gode venner, viser Herren hva det er vi ønsker. Vi ber bak stengte dører, når vi uten å åpne leppene påkaller Ham som ikke ser til ordene, men til hjertet. Vi ber i det skjulte, når vi taler til Gud ene og alene gjennom hjertet og sjelens konsentrasjon, og avslører våre omstendigheter for Ham alene. Ikke engang fiendens makter kan da ane hvilke de er. Det er derfor man bør iaktta djup stillhet i bønnen.

Vi bør derfor be ofte men ikke lenge, slik at fienden ikke skal få anledning til å forstyrre oss når det varer lenge. Dette er det sanne offer: Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. (Salme 51,19)"