Kjemp for alt hva du har kjært

 Samtidig som Aidan etablerte en klosterbase på Lindisfarne på 700-tallet, var en teolog og munk kalt Maximus Bekjenneren aktiv i den bysantinske hovedstaden i det østlige romerriket. Maximus motsto en kjetteri kalt monotelittisme* som fornektet Kristi guddommelige og menneskelige viljer. Dessverre, for ham, ble dette kjetterske synet favorisert av de bysantinske myndighetene inkludert keiseren som så det som et politisk verktøy for å forene fraksjoner over hele imperiet.

Maximus motsto dette synet fordi han kjempet tappert for Guds kjennskap gjennom Kristi menneskelighet og guddommelighet. Han mente dette var avgjørende for å beholde integriteten til Kristi person som fullt ut Gud og menneske. Dette satte Maximus i en svært farlig posisjon, og han ble fordømt som en trussel mot imperiets enhet. Dommen hans var å få tungen fjernet og høyre hånd kuttet av. Denne grufulle handlingen ble utformet for å tie munnen hans og stoppe hans evne til å skrive, bokstavelig talt kutte av hans evne til å kommunisere sannhet mot feil. Han døde like etter denne hendelsen i 662, og det er grunnen til at han kalles Maximus Bekjenneren fordi han led for sin trosbekjennelse.

Hva er poenget mitt? Det er tider da det koster å snakke sannhet, og politiske skikkelser vil ofte prøve å tausere våre forsøk på å forsvare Kristi integritet og Guds tilgjengelighet. Dette betyr virkelig fordi å fornekte Kristi menneskelighet og guddommelighet skaper en homogen Gud som er så vag og umenneskelig at vi ikke lenger har en Frelser for menneskeheten. Det begrenser også vår evne til å nå frem til Kristuslikhet selv om vi er begrenset av vår menneskelighet (en idé innenfor ortodoks spiritualitet kalt teose. Kirkefar, Athanasius oppfordret til at Gud ble menneske slik at vi kunne ta del i guddommelighet). Det er den perfekte, hele, fullstendige gjenopprettelse av Guds bilde i oss. Vi blir hvem og hva vi var ment å være.

Kanskje du tar et oppgjør med ideer som er en trussel mot Kristi integritet, og det gjør deg politisk upopulær. Vær sterk og stå fast, sannheten seier. Maximus ble rettferdiggjort atten år etter hans død, men med store offer for hans omdømme og liv. Maximus er en av de siste som ble anerkjent av både den ortodokse og katolske kirken som en kirkefar.

*Monotelittisme ble avvist og fordømt som kjetteri i 680–681 ved det tredje konsilet i Konstantinopel, det sjette økumeniske konsilet. Maximus ble frikjent og gjort til helgen.

- Scott Brennan. Oversatt av Bjørn Olav Hansen

Ordet fra himmelen

'En åndelig lesning av de hellige Skrifter avslører den høyeste Guds råd.

Ved å lese den vet hver og en av oss hva vi bør gjøre og lærer oss lovene i den strid vi må utkjempe for å bli verdige til Guds rike.

En åndelig lesning av evangeliene gjør det klart for dem som hengivent elsker dem, hvilke lidelser de må gjennomgå for evangeliets skyld. Ordet kommer ned fra himmelen og lærer dem om det uutsigelige.

Etter å ha lyttet til dem, kommer de sammen, forenet i ånden, og i takknemlighet for den frelse de har mottatt, frembærer de sitt vitnesbyrd; det vil si, de leser høyt troens guddommelige Ord.'

Maximus Bekjenneren. Hentet fra boken: Kysse spor av Peter Haldorf. Luther forlag, side 51

Jeg har oppdaget Paul Evdokimov!

Det hender at man finner en gullåre! Det har jeg gjort de siste ukene. Gjennom Paul Evdokimovs forfatterskap.

Paul Evdokimov (bildet), 1901-1970, tilhørte den russiske kultureliten med djupe røtter i ortodoks åndelighet, som både før og etter den russiske revolusjonen gjorde seg sterkt gjeldene i eksilmiljøene i ulike europeiske byer. Etter revolusjonen og borgerkrigen kom Evdokimov til Frankrike, der han senere ble professor ved det ortodokse Institutt Saint-Serge i Paris. Samtidig var han sterkt engasjert i økumenisk arbeid, og arbeidet blant de mange flyktningene og da særlig de russiske studentene. Mange av dem så på ham som en starets, en åndelig veileder.

I Sverige er vi så heldige at det finnes en mann ved navn Lars Thunberg. Han er en av Skandinavias fremste - om ikke den fremste - kjenneren av Evdokimov. Det var mens Thunberg oppholdt seg i Frankrike i forbindelse med et forskningsoppdrag i årene 1954-55 at han oppdaget Evdokimov. Thunberg søkte å finne et forskningstema som kunne vise den tidlige kirkens menneskesyn, og oppdaget Maximus Bekjenneren, og gjennom denne Evdokimov. Thunberg skriver:

"Paul Evdokimov betydde i denne sammenhengen mye for meg. På en informativ måte holdt han hver lørdag en miniforelesning på studenthjemmet om først og fremst den tenkning man finner i Østkirken og siterte flittig kirkefedrenes skrifter. Det var ganske lett å se at en av hans favoritter blant fedrene var Maximus. Jeg diskuterte derfor også mine videre planer med ham og fikk sterk støtte for å arbeide videre med Maximus og dennes kristologisk orienterte menneskesyn."

Arbeidet til Thunberg resulterte i en doktoravhandling i 1965, samt en bok på engelsk om Maximus i 1985, som også utkom på svensk i 1999.

For elleve år siden - i år 2000 - gav så Thunberg ut boken "Den dåraktiga Gudskärleken" som er en samling av noen av Paul Evdokimovs artikler. Jeg holder på å lese denne boken nå - og det er som jeg skrev innledningvis: gull. Her loddes det djupt og her øses det av visdom som både velsigner og utfordrer, fordi den er basert på Guds ord og han øser av sin kunnskap fra kirkehistorien og tradisjonen.

Her finnes kapitler som: "Den dåraktiga Gudkärleken och Guds tystnads mysterim", "Den mystiska erfarenheten", "Den nya männskan", "Mannens og kvinnans nådegåvor", "Den innvärtes klosterlivet", "Startets och andlig Fader", "Den ryska andlighetens rötter" med mer. Boken er utgitt på Artos förlag og har ISBN nr 91-7580-202-3.

Sann Gud og sant menneske

Fordi vi lever så løsrevet fra historien er det lett å tro at de problemstillingene vi står overfor er vi ganske alene om. Enkelte ser også ut til å mene at vi som lever i dag vet så mye mer enn de som levde før oss.

Da er det godt å lese kirkehistorie! For når man så gjør finner man ut at andre har tenkt og skrevet om mye av det vi kjemper med, er kamper allerede vunnet. En av dem som kjempet en slik kamp, og vant, er Maximus bekjenneren.

Maximus bekjenneren, eller Maximus teologen eller Maximus av Konstantinopel, som han også ble kalt, var munk, teolog og forfatter. Født sannsynligvis i 580 og død i 662.

Det var en av vennene til Maximus som gav uttrykk for noe som er blitt kalt monoteietismen, som er en del av den kristologiske læren - det vil si: læren om Kristus. Maximus ble dratt inn i kontroversen rundt disse spørsmålene og ble av de som støttet den kalkedonske posisjonen. Denne går ut på at Jesus både hadde en guddommelig og en menneskelig vilje. Har dette noen stor betydning?

Ja, opplagt! Om Kristus ikke hadde blitt fullstendig menneske - om Han bare hadde hatt en guddomelig vilje og ikke en menneskelig - ville ikke frelsen lenger være mulig.

Jeg sitter og tenker på Kristus hymnen i Filipperbrevet kapitel 2:

" 6 Han var i Guds skikkelse
og så det ikke som et rov
å være Gud lik,

7 men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse
og ble mennesker lik.

Da han sto fram som menneske,

8 fornedret han seg selv
og ble lydig til døden, ja, døden på korset."

Stadig må vi vende tilbake til inkarnasjonens store under: Gud kommet i kjød. Det forandrer alt. Det heter slik i 1.Tim 3,16, en av de tidlige trosbekjennelsene:

"Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet."

Ordet fra himmelen

En åndelig lesning av De hellige skrifter avslører Den høyeste Guds råd. Ved å lese dem vet hver og en av oss hva vi bør gjøre og lærer oss lovene i den strid vi må utkjempe for å bli verdige til Guds rike. En åndelig lesning av evangeliene gjør det klart for dem som hengivent elsker dem, hvilke lidelser de må gjennomgå for evangeliets skyld. Ordet kommer ned fra himmelen og lærer dem om det uutsigelige. Etter å ha lyttet til dem, kommer de sammen, forenet i Ånden, og i takknemlighet for den frelse de har mottatt, frembærer de sine vitnesbyrd; det vil si, de leser høyt troens guddommelige Ord.

(Maximus Bekjenneren. Kristen martyr. 580-662)