La deg selv bli elsket

Jeg vet inderlig vel at jeg har et hjem i Jesus, akkurat som Jesus har et hjem i Gud. Jeg vet også at når jeg blir i Jesus, blir jeg sammen med ham i Gud. «De som elsker meg», sier Jesus, «skal bli elsket av min Far» (Johannes 14:21). Mitt sanne åndelige arbeid er å la meg bli elsket, fullt og helt, og å stole på at i den kjærligheten vil jeg komme til oppfyllelsen av mitt kall. Jeg prøver stadig å bringe mitt vandrende, rastløse, engstelige jeg hjem, slik at jeg kan hvile der i kjærlighetens omfavnelse.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Om å finne veien hjem

I det meste av livet mitt har jeg kjempet for å finne Gud, å kjenne Gud, å elske Gud. Jeg har prøvd hardt å følge retningslinjene for det åndelige liv – be alltid, arbeid for andre, lese Skriften – og unngå de mange fristelsene. Jeg har mislyktes mange ganger, men alltid prøvd igjen, selv når jeg var nær fortvilelse.

Nå lurer jeg på om jeg i tilstrekkelig grad har innsett at i hele denne tiden har Gud prøvd å finne meg, kjenne meg og elske meg. Spørsmålet er ikke "Hvordan skal jeg finne Gud?" men "Hvordan skal jeg la meg bli funnet av ham?" Spørsmålet er ikke "Hvordan skal jeg kjenne Gud?" men "Hvordan skal jeg la meg bli kjent av Gud?" Og til slutt, spørsmålet er ikke "Hvordan skal jeg elske Gud?" men "Hvordan skal jeg la meg bli elsket av Gud?" Gud ser i det fjerne etter meg, prøver å finne meg og lengter etter å bringe meg hjem.

- Henri Nouwen/Bjørn Olav Hansen (c)

Hvor kjærligheten er levd

"Et hjem er ikke bare en bygning; det er et ly som omkranser det mest intime med livet. I det vi stiger inn fra livets ruhet og bruk, kan du slippe taket og tillate å være deg selv. De indre veggene i et hjem har gjenger av sjelens tekstur, en diskre vev av nærvær. 

Om du kunne se hjemmet ditt gjennom sjelens linser, ville du bli overrasket over den skjønnhet som er gjemt i minnene som finnes der. Når du trer inn i enkeltes hjem, er det som om minnene der lekker fra overflaten, gjennomvæter stedets atmosfære og fordjuper nærværet. 

Der hvor kjærligheten er levd, holder huset fremdeles på varmen. Selv det fattigste hjem føles som et rede hvis kjærligheten og ømheten bor der."

- John O'Donohue i boken: The Invisible Embrace. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Kom hjem til stedet der kjærligheten bor

"Den første kjærligheten sier: "Du er elsket lenge før andre mennesker kan elske deg eller du kan elske andre. Du er akseptert lenge før du kan akseptere andre eller få deres aksept. Du er trygg lenge før du kan tilby eller motta trygghet."

Hjemmet er det stedet der den første kjærligheten bor og snakker stillferdig til oss. Det krever disiplin å komme hjem og lytte, spesielt når vår frykt lager så mye støy at den konstant flytter vår fokus utenfor oss selv. Men når vi forstår sannheten i at vi allerede har et hjem, kan vi omsider få kreftyene til å avsløre illusjonene vår frykt har skapt og vende tilbake - igjen og igjen og igjen."

- Henri Nouwen: Du er elsket. Luther 2019, side 109.

Et hus, et hjem

I går kunne vi feire minnedagen til Brigid av Kildare (ca 451-525), en av Irlands tre nasjonalhelgener, ved siden av Hl.Patrick og Hl.Columba. Minnedagen for hellige Brigid innevarsler våren i Irland, mens det her hjemme hos oss ikke var noe som minnet om vår. Heller tvert om. Snøen lavet ned, eller mer treffende beskrevet: Det jeg så utenfor vinduet mitt var 'silande snø', for å sitere en strofe av et dikt av Tarjei Vesaas.

Det er ikke så mye vi vet om Brigid av Kildare. Mye er legendestoff, og det er ikke meningen å gi noen inngående biografisk skisse av henne i denne lille artikkelen. Men vi minnes henne både som klostergrunnlegger, og hennes store gjestfrihet, for hennes profetiske gaver og fordi hun formidlet helbredelse til mange. Og da tenker jeg ikke bare på den fysiske helbredelsen, men sjelens helbredelse.

Det jeg derimot vi fremheve er at minnedagen for den hellige Brigid av Kildare i Irland blir brukt til å be for og velsigne hus. I de siste årene har jeg kjent mer og mer på en djup takknemlighet for at vi har et hus. Det er ingen selvfølge. Mange mennesker har ikke det. Jeg takker Gud for huset vi bor i, senga jeg sover i, bordet jeg spiser ved, for ovnen som gir varme, for vannet i springen, for sofaen å hvile på. Min kjære kone, May Sissel, har gjort det til et hjem, et vakkert hjem. Det er så mange av hverdagslivets trivialiteter som blir selvsagte, så vi glemmer å være takknemlige. Derfor er jeg glad for Brigid av Kildare som minner meg om å være takknemlig for huset vårt, og jeg takker May Sissel for at hun har gjort det til et hjem det er godt å bo i.

Hva har du å takke for i dag?

Billedtekst: Brigid av Kildare slik Christine Walters Paintner ser henne for seg i boken: Illuminating the Way. Sorin Books Notre Dame, IN

En livslang reise

Reisen hjem er livslang. Det finnes alltid sjikt i oss som smuldrer bort eller som fester seg i bitterhet. Før vi rekker å tenke etter har vi havnet i dagdrømmer fulle av lyst eller i bitterhet som knar og elter oss. Nattens drømmer og dagens fantasier minner oss ofte på vår bortkomne vi er.

Åndelige øvelser som bønn, faste og gode gjerninger hjelper oss alltid med å vende oss hjemover. Når vi vender om oppdager vi hvor lang veien er. 

Men la oss ikke miste motet. 

Jesus vandrer med oss og taler med oss på veien. Om vi lytter nøye etter oppdager vi at vi allerede er hjemme mens vi ennå er underveis."

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.