Berikende rytme

'Vi står under et enormt indre og ytre press til å være sterke og uavhengige, klare oss uten andre og stole på oss selv. Vi kan fort komme til å tro så høyt om oss selv at vi mener vi er usårbare. Det er lett å tro på egne illusjoner, særlig når andre støtter opp under dem og samfunnet løfter dem frem som oppnåelige idealer.

Det er viktig å kunne ta ansvar. Men det er en illusjon å tro at man klarer seg selv. Ikke minst ledere føler presset til å være sterke og uavhengige. Ikke bare opplever de stadig situasjoner der de må opptre som om de var det. Andre forventer det av dem. På den måten havner ledere stadig i posisjoner der de må fortsette å gi, uten selv å møte omsorg og nærhet. 

Nouwen peker på behovet for en annerledes lederstil 'der lederen er en sårbar tjener som trenger andre mennesker like mye som de trenger ham eller henne'.

Denne formen for lederskap skaper en rytme av tjeneste og personlig berikelse. I denne rytmen kan lederen være sterk, men også gjennomleve tider med svakhet, kamp og problemer. Lederen kan være den som gir, men også innrømme at han trenger å hente seg inn og bli oppmuntret. Lederen kan stake ut kursen og bidra med visdom og innsikt, men har også mulighet for å erkjenne sin usikkerhet og sin begrensning.

For at dette skal kunne skje, krever det ikke bare ganske andre holdninger fra lederens side, men også at andre folk rundt dem møter sine ledre på en annen måte. De må avmystifisere lederrollen og overvinne sin frykt og utrygghet. 

Der ledere og fotfolk sammen trår inn i rytme av tjeneste og berikelse, kan lederne ikke unngå å hente nye krefter og fotfolket ikke unngå å ta mer ansvar.

- Charles Ringma i boken: "Den indre rytmen under Henri Nouwens veiledning". Genesis Forleg 1997.

En sirkel

"En god leder vil ikke utøve autoritet fra toppnivå. Diagrammet for en kommunitet er ikke en pyramide, men en sirkel. En leder for en kommunitet leder sammen med andre. Pyramiden er diagrammet for en hær eller industrien."

- Jean Vanier i Community and Growth, side 228. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Å gi sitt liv for våre venner

'Gode gjetere er villige til å gi sitt liv for sauene (se Joh 10,11) Som åndelige ledere som vandrer i Jesu fotspor er vi kalt til å legge ned våre liv for våre folk.

Å legge ned sitt liv kan i visse tilfeller innebære å dø. Men først og fremst betyr det å gjøre sitt liv - med dets sorger og gleder, fortvilelse og håp, ensomhet og nærhet - tilgjengelig for andre som en kilde til nytt liv.

En av de største gaver vi kan gi andre er oss selv. Vi tilbyr trøst og lindring. særskilt i vanskelige tider, ved å si: Vær ikke redd, jeg vet hva du går igjennom, og jeg er der med deg. Du er ikke alene.

På denne måten er vi en Kristus-lik leder'.

(Oversatt fra Henri Nouwen i Bread for the Journey)

Lederkurs for å lære å bli tjenere

Anabaptister i Spania eksperimenterer med en ny måte å trene legledere i menighetene. De gjør det med hjelp av en medarbeider fra Mennonite Mission Network, et seminar i Sveits, en bevilgning fra Mennonite Central Commitee Europa og en tidligere jesuitprest som er blitt anabaptist.

Antonio Gonzales, den tidligere jesuitpresten, Julian Mellado som arbeider for Brethren in Christ, og Dennis Byler for Mennonite Mission Network, driver lederkurs for voksne i god anabaptistisk tradisjon som har behov for å lære mer om anabaptistiske verdier uten å måtte tilbringe et helt semester på skolebenken.

Kurset heter Kenosis Theological Seminary, og er det første kurset i sitt slag i Spania noensinne. Hvert kurs kan fullføres iløpet av en måned, med 10 timers hjemmelesning og et dags-seminar. Ordet "kenosis" er hentet fra Fil 2 hvor det står at Jesus "gav avkall på seg selv" og "tok på seg tjenerskikkelse".

Julian Mellado og Antonio Gonzales fikk ideen til lederkurset da de besøkte Bienberg Seminaret, en anabaptistisk utdannelses institusjon i Sveits.

"Dette handler om en veldig anabaptistisk måte å se lederskap på," sier Byler, "det handler ikke om å være den største, men om å være tjener."

8. oktober ble det første kurset holdt, med 22 deltagere. Mange av dem kom fra bakgrunner som ikke er anabaptistiske. En menighet i Madrid stilte sine lokaler til disposisjon.

På bildet ser vi Dennis Byler undervise i sitt tema: En introduksjon til Bibelen.

Lesestykker i fastetiden, dag 3

Ambisjon og makt fantes også som ingredienser i livet til Johannes. Markus beretter for oss følgende historie:

"Da kom Jakob og Johannes, Sebedussønnene, til Ham og sa: Mester, vi vil at Du skal gjøre for oss det vi ber om. Og Han sa til dem: Hva vil dere at Jeg skal gjøre for dere? De sa til Ham: Gi oss at vi får sitte, en på Din høyre side og den andre på Din venstre, i Din herlighet. Men Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke det beger som Jeg drikker, og bli døpt med den dåpen Jeg døpes med? De sa til Ham: Det er vi i stand til. Da sa Jesus til dem: Dere skal sannelig drikke det beger Jeg drikker, og den dåpen Jeg døpes med, skal dere bli døpt med. Men å sitte ved Min høyre og ved Min venstre side, kan ikke Jeg gi noen. Det er for dem det er beredt. Og da de hørte dette, ble de meget harme på Jakob og Johannes. Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: Dere vet at de som regnes som herskere over folkeslagene, har fullt herredømme over dem, og deres store menn utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener. Og den som vil være den førtse, skal være alles slave. For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange." (Mark 10,35-45)

I går leste vi om Jesus som gav disse to navnet "Tordensønnene". Det sa noe om deres temperament. Her stifter vi bekjentskap med en annen side av deres kjød. Deres trang etter å bli sett og bli sett opp til. Kjødelige egenskaper som stilte seg i veien for Kristus, og for at Jesu liv skulle bli sett i dem. Jeg undres på om Den Hellige Ånd "behandlet" denne stoltheten i livet til Johannes ved å la ham få ansvaret med å ta seg av Jesu mor. Tradisjonen vet å fortelle at Johannes tok seg av Jesu mor i Efesos, og sørget for hennes behov. Han var blitt en tjener, hans liv var ikke et "glamorøst" liv på en scene hvor alle "så" ham, men et liv som også ble levd i det skjulte, hvor bare Gud så ham.

Det er mye ambisjoner og steben etter makt i mange av oss. Av og til tar Gud oss vekk fra begivenhetene, for å la oss tjene der hvor ingen ser oss. Om vi er tro i det lille, vil Gud sette oss over noe større. Om vi ikke er tro i det skjulte, er vi ikke tro i det hele tatt. Prøven på om vårt åndelige liv er sant, eller om det kun er et spill for galleriet, er om det leves i lønnkammeret eller ikke!

Dagens refleksjon: Hvor tjener jeg Jesus? På plattformen, eller i lønnkammeret? Er jeg villig til å legge ned mitt liv for andre, eller dreier det seg om hvilken posisjon jeg kan få slik at jeg blir sett? Bringer mitt liv Jesus ære, eller vanære?

Kroatiske baptister undervises om forsoning og tjenerskap

For ellevte gang siden 1999 har kroatiske baptister arrangert et kurs de kaller "Fornyelse av sinnet". 60 deltagere har deltatt på det siste kurset, som ble avsluttet 12. august. Kurset er spesielt tilrettelagt for unge mennesker som har ulike lederansvar. Et av temaene er forsoning, noe som er viktig i et samfunn som det kroatiske med utfordringene etter krigen på Balkan. Den har gitt mange sår. Gjennom kurset legges det også vekt på grunnleggende undervisning om tjenerskap.

Uten ekstern hjelp ville det ikke vært mulig for baptistene i Kroatia å arrangere et kurs som dette. Foreleserne kommer fra Israel, Storbritania, USA og Irland.

Billedtekst: Noen av deltagerne på kurset i Kroatia.