Slik kan du be for Kroatia

 Fra 12. til og med 18.april oppmuntrer Den europeiske baptistføderasjonen til å be for Kroatia. 

Be for alle menneskene i det sentrale Kroatia som har blitt rammet av det ødeleggende jordskjelvet som nylig rammet området - for frihet fra frykt, for styrke og motivasjon til å gjenoppbygge ikke bare hus, men også liv.

Be for våre brødre og søstre som bor i det ødelagte området - at de kan være et tegn på levende håp blant sine naboer.

Takk for alle menneskene som er involvert i BUC Serving Together-initiativet som har hjulpet de trengende i flere måneder. Be om at folk kan anerkjenne Guds kjærlighet i dette arbeidet.

Be for alle troende i baptistkirkene i Kroatia - at de i disse utfordrende tider praktisk og daglig kan vitne om sin tro på Kristus og være et tegn på levende håp.

Be for alle pastorer og ledere for baptistmenighetene - at de kan finne de beste måtene å tjene kirkene sine og vite hvordan de kan involvere andre troende, uavhengig av alder eller kjønn; å vite hvordan man kan lede troende i å tjene i lokalsamfunnet.

Be om ledelse av baptistunionen i Kroatia - for visdom i å lede, oppmuntre og tjene alle baptistkirker i Republikken Kroatia.

Bønnereise til Zagreb avlyst - ba via internett

En bønnereise til et kloster i Zagreb, Kroatias hovedstad, ble kansellert denne  uken på grunn av  koronaepidemien. I stedet har 50 forbedere tilknyttet bønnenettverket European Union of Prayer tilbrakt mange timer i foran digitale skjermer for å be for koronakrisen, flyktningekrisen og Kroatia, som har ordførervervet i EU for tiden.

Det europeiske bønnenettverket European Union of Prayer besøker hvert halvår det EU-landet som for øyeblikket har ordførervervet i EU's ministerråd. 22.-26.mars skulle de ha kommet sammen til en konferanse på et kloster i Zagreb, men klosteret kunne ikke ta imit den på grunn av restriksjonene knyttet til korona-epidemien.

Billedtekst: Motiv fra hl. Markuskatedralen i Zagreb.

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 4

Her er fjerde del av den ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia . Første del ble publisert mandag 20. juni, andre del onsdag 22. juni og tredje del, tirsdag 28. juni:

Wilhelm Karl Konrath (1898-1987), før han giftet seg med Maria Neider. De slo seg ned i landsbyen Alt-Banovci, som ligger langs bredden av Danube-elven. Wilhelm ble maskinist og mekaniker, og holdt maskineriet i møllen gående, mens broren hans, Jacob, hadde hovedansvaret for møllen, og hans far, Heinrich, hadde ansvaret for en annen mølle. Den lå i landsbyen Alt-Pasua. Alle disse var etterkommere av Ludwig og Johannes Konrath som hadde kommet fra Tyskland og det ungarske Batschka mange år tidligere.

Mens de levde her i Alt-Banovici valgte Nasareer-forsamlingen Wilhelm som sin eldste.

Alt ser fredelig ut nå.

Landsbyene i Vojka i forgrunnen med Neu-Pasua og Alt Banovci og Danube elven i bakgrunnen. Men når Robert og Reinhold levde her var det spenninger og et delt land.

Peter Hoover forteller at når han skrev disse linjene og delte bildene så er det for å minnes Reinhold Konrath, født 23. juni 1930, og som døde fredfullt 12. juni i år.

"En av de tingene han sa til meg i en av de siste telefonsamtalene vi hadde sammen, var dette: Ende gut, alles gut! Hvis alt er godt mot slutten, kommer alt til å gå godt!".

"Dette," skriver Peter Hoover, "er mitt ærlige håp når han står foran sin Skaper og snakker om det han har gjort, gjennom hans lange, fargerike liv.

1998: En gruppe unge menn fra Pennsylvania som bygget nytt tak på garasjen til Reinhold Konrath, i Ontario. Fra venstre til høyre: Jonas Landis, Gordan Ogburn, Reinhold (som ikke var overvettes begeistret over å bli tatt bildet av), Kevin Breckbill, Jason Landis, Jakob Konrath (sønnen til Reinhold), Elija Byler, en lokal slavisk venn og John Byler.

Hva kom det av at Reinhold, i sine senere år, etter at han hadde levd fredfylt og trygt i det sørlige Ontario, Canada, fisket opp 'junk-food' fra byens søppelbøtter, snakket non-stop om å elske Jesus, hjalp de fattige og levde i et nært fellesskap?

Det er trist, men hans naboer - og nesten alle kristne som kjente ham - avskrev ham som et håpløst tilfelle. Men tok de virkelig tid til å finne ut hvorfor Reinhold tenkte og handlet som han gjorde? Det finnes ikke noe enkelt svar. Herren vet hva som kom ut av dette livet, men jeg skal dele historien hans på grunn av en ting.

Hvis tredje verdenskrig noen gang skulle ramme Lancaster eller Holmes County, eller Sør-Dakota eller Manitoba eller Australia og New Zealand, ville mange av oss være i stand til å se noe i livet til Reinhold vi ikke hadde sett tidligere, og alt vi ville tenke og gjøre etterpå ville være helt endret.

(fortsettes)

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 3

Her er tredje del av den ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni, andre del onsdag 22.juni:

Tidlig på 1800-tallet ledet Ludwig Konrath, et barnebarn av Johannes, som var selve pioneren i Kisker, sin unge familie over Danube elven inn i den kroatiske provinsen Syrmien. De slo seg ned i landsbyen Neu-Pasua hvor de bygget og drev en mølle (bildet). Møllen gikk godt og familien blomstret på slettene i Syrmien, og spredte seg til landsbyene Golubinci, Alt-Pasua og Alt-Banovci, langs breddene av Danube elven.

Etter å ha overlevd to verdenskriger, kommunisttiden og den forferdelige kroatisk-serbiske krigen på 1990-tallet står den der fremdeles i hovedgaten til Neu-Pasua, en bondelandsby som er blitt en ganske stor by.

Serbisk politiske slagord er i dag malt på veggen til lagerbygningen til den gamle Konrad-møllen i Neu-Pasua. Etter krigen på 1990-tallet, ble provinsen Syrmien delt i to, hvor den østlige delen av denne historiske delen av Kroatia ble serbisk - sammen med to tidligere ungarske provinser, Batschka og Banat, nord for Danube elven.

Bestemoren til Robert og Reinhold, Luise Weber Neider, sitter her til venstre på bildet. Kvinnen på hennes høyre side er hennes søster, Katherine Weber Parnitsky, med sine fire barn. Senere skulle noen av Parnitsky søsknene finne veien til Østerrike, Tyskland og så til Amerika, hvor de brukte sin mors navn Weber for å skjule sitt serbiske opphav.

Luise Weber Neider (Konrath's bestemor), vokste opp som lutheraner. Hun giftet seg med en emigrant fra Alsace, den tyske delen av Frankrike, som først hadde funnet seg arbeid i fabrikken Hofer-Schantz i Budapest, hovedstaden i Ungarn. Senere, da hun møtte ham i regionen Batschka, giftet de seg og slo seg

ned i landsbyen Tscherwenka. Her møtte Luise, selv om hun var tysktalende, ungarske omreisende evangelister og gjennom dem ble hun omvendt og døpt på bekjennelsen av sin tro inn i den sanne menigheten til Jesus Kristus. Hvem var så disse evangelistene? Hvilken gruppe representerte de? For mange slavere synes dette nesten mystisk. Disse troende brukte ikke noe annet ord om seg selv enn 'Nasareere', et begrep de hadde funnet i Det nye testamente. Men blant seg selv visste de hva som hadde hendt. To unge menn fra Ungarn, Jan Denkel og Jan Kropatschenk hadde reist til Zurich i Sveits for å finne seg arbeid. Der hadde de møtte en ivrig gruppe med anabaptister, ledet av en broder ved navn Samuel Fröhlich. Rett etter at de ble døpt hadde de vendt hjem til Ungarn (inkludert det som nå er den nordlige delen av Serbia), Romania, Bosnia, Kroatia og deler av det som nå er Ukraina. De skrev ned sin trosbekjennelse og forkynte evangeliet fra en hemmelig serbisk Bibel, oversatt av en gjetergutt ved navn Vuc Stefanovic, som senere skulle bli en meget lærd mann. Mannen til Luice sluttet seg aldri til 'Nasareer-troen' som de skulle komme til å kalle den, men den spredte seg gjennom alle statene på Balkan og vokste på mirakuløst vis. Snart skulle de telle 25.000 eller mer. Og dette til tross for den voldsomme forfølgelsen de ble utsatt for i årene 1848-1878 og senere igjen under verdenskrigene, kommunisttiden og helt opp til vår egen tid. Herren svarte på bønnene til Luise når hennes datter Maria giftet seg med Wilhelm Konrath i Syrmien området, og begge ydmyket seg for Herren og ble døpt.

(fortsettes)

Ukjent vekkesleshistorie fra Kroatia, del 2

Her er andre del av den ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni:

Den første verdenskrigen startet i Bosnia, et av landene på Balkan som ble en del av Jugoslavia i 1918. Ville attentatet mot kongen rive alt i stykker? Eller enda verre: ville drapet førte verden ut i en enda verre og mer omfattende krig enn den første?

Alle de som tilhørte Nazarene-bevegelsen stilte seg det vanskelige spørsmålet i disse urolige tidene. De som tilhørte Nazarene-bevegelsen var alle overbeviste pasifister. Men de satte alle sin lit til Gud. Lett hadde de det ikke. De var foraktet av to grunner: For det første fordi de var anabaptister - 'gjendøpere'. Men verre enn det: noen av dem var også 'Donauschwaben', som var en hatet tysk minoritet i den slaviske verden.

Hvem var så disse 'Donauschwaben'?

På tysk kalles elven Danube for Donau. Schwaben er sør-tyskere som, historisk, har talt en schwabisk dialekt. En dialekt som fremdeles tales blant anabaptister i Nord-Amerika. Så 'Donauschwaben' er tyske nybyggere som hadde funnet sin vei, ned langs Danube helt ned til det sør-østlige Europa på slutten av 1700-tallet. Blant dem var familien til Johannes Konrath.

Maria Thersa, keiserinnen av 'Det Hellige Romerske Imperiet', ønsket intet mindre enn at disse hardtarbeidende tyske bøndene skulle danne et menneskelig skjold mellom det muslimske Tyrkia (inkludert Bulgaria og Serbia) og det 'kristne' Europa.

Johannes Konrath, sammen med sin unge kone og deres to barn, forlot sitt hjem i landsbyen Webenheim i den tyske provinsen Zweibrücken, på slutten av 1700-tallet. Sammen med mange andre emigranter gikk de ombord i båter som førte dem gjennom Ungarn helt ned til festningsbyen Peterwardein. Derfra dro de til treløse ødemarker til byen Kisker i det nordlige Serbia.

Her, ved hjelp av mye mot og godvilje, forsøkte disse emigrantene å gjenskape et nytt Tyskland selv om det var langt hjemmefra. De bygget en landsby, som du kan se bildet av her:

Og de brøt ny jord ute på det de kalte prærien:

De drenerte landskapet ved hjelp av lange dreneringsgrøfter. Og de laget veier, akkurat slik anabaptistene ville gjøre det senere på steppene i Russland og på præriene i det vestlige Canada.

Alle familiene i Kisker var lutheranere. De kjente stor glede og tilfredshet ved å kunne bygge sin egen kirke i landsbyen sin. Men Herren hadde mer i vente for dem.

(fortsettes)

Ukjent vekkelseshistorie fra Kroatia, del 1

Det er ukjent vekkelseshistorie jeg skal dele med deg i denne artikkelserien.

Historien begynner med Robert og Reinhold Konrath, to tysktalende brødre, tilhørende Nazarene-bevegelsen, fra Syrmien, en kroatisk provins på den sørlige siden av elva Danube. Bildet er tatt i 1947. Det er siste gang de er sammen.

Deres mor, hadde gråtende gjort ferdig litt mat for Robert, som hadde bestemt seg for å flykte, i ly av mørket, ut av kommunist Jugoslavia i det han håpet å finne en vei ut av det krigsherjede Europa og til friheten.

Mange år tidligere, mens Reinhold bare var fire år gammel, opplevde han en livsforvandlende begivenhet som han aldri kunne glemme. Det skjedde en tirsdag kveld, den niende oktober, 1934. Hans far hadde kommet hjem fra arbeide i familiens mølle, med skremmende nyheter. Han hadde nettopp hørt at en ung mann, Vlado Cernozemski, hadde skutt kongen, kong Alexander I av Jugoslavia, som Syrmien var en del av.

Hvem sto bak planen for å styrte kongen? Hva ville skje nå?

Det var ikke så vanskelig å gjette. I lang tid hadde det fryktede kroatiske sikkerhetspolitiet - Ustasja - lagt planer om et komplott mot kongen. Kongen var en ortodoks serber. Det kroatiske sikkerhetspolitiet var på sin side katolikker, og tvers over Danube-elven hvor kroatene levde en stor mengde muslimske bosniere, greske makedonere, albanere, montegrinere, og kosovere - alle disse levde innenfor Jugoslavia. Alle med sine egne ambisjoner, sin egen frykt og en iboende bitterhet.

"Det ser ikke særlig bra ut", fra Reinholds far til familien. "Spesielt ikke for troende som er pasifister." De kalte alle som hørte til familien sammen, knelte ned og ba Gud om nåde. Selv om Reinhold bare var fire år gammel, på denne tiden, husker han dette godt når han forteller om det i dag.

"Ustasja var over alt", forteller han til Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Fellowship i Australia, som har skrevet ned denne historien, og som jeg har oversatt til norsk.

"De overvåket folk gjennom vinduer og vegger. De torturerte og drepte. Tusener av mennesker rett og slett forsvant."

(fortsettes)

Ni døpt i Kroatia søndag gjennom pionerarbeidet til Øystein Sandtorp

Jeg gleder meg stort over at evangeliet vinner fram i Kroatia. Ni personer ble i går døpt i nyplantede menigheter i Virovitica og Durdenovac (bildet).

De ni er vunnet gjennom pionerarbeidet som Øystein Sandtorv driver i Kroatia. Og de ni er ikke alene. Det står like mange  dåpskandidater for tur! Sandtorv forteller at det også blir dåp senere i år.

De ni er blitt frelst i løpet av det siste halve året. Pastor Sinisa, som står til høyre på bildet, er Øystein Sandtorvs nærmeste medarbeider i Virovitica. Han kommer opprinnelig fra Makedonia.

"Hver enkelt av disse har sterke vitnesbyrd å dele om Jesu forvandlende makt. Det er bare så fantastisk at frelse er et nytt liv som spirer fram. Vi kan så, vi kan vanne, men Gud gir vekst," skriver Øystein Sandtorv i en personlig melding til meg i går kveld.

Øystein Sandtorv, er grunnlegger og leder av Godt Nytt hjelpen. Han er fra Kvinesdal, men oppholder seg i Kroatia store deler av året, hvor han sammen med sin kone driver pionerarbeid på en rekke steder. Arbeidet er i vekst og Sandtorv og hans medarbeidere er i stort behov for å få med seg menigheter i Norge som kan stå sammen med dem i forbønn og økonomisk støtte. Du må gjerne ta kontakt direkte med Sandtorv på denne adressen om du ønsker å stå med: osandto@gmail.com

Baptister og pinsevenner i første rekke for å hjelpe flyktningene i Kroatia

Når 27.000 flyktninger strømmet inn i Kroatia fra Serbia, kom kristne dem til unnsetning.

Siden Ungarn stengte sine grenser 15. september har flyktningene bølget inn i Kroatia. Kristne menigheter og hjelpeorganisasjoner har kommet seg ut til frontlinjene i regionene og sørget for nødhjelp, ly, medisinsk hjelp og på den måten supplert hjelpen fra Røde kors og fra myndighetenes side.

Beli Manastir er en liten grenseby i det nordøstlige Kroatia. Her bor det mindre enn 11.000 mennesker. Forrige torsdag kom det 8.000 flyktninger hit til en provisorisk leir med plass til 1.000. Mange av disse kom fra Syria, Afghanistan og Irak. Gradestokken viste 36 plussgrader. Flere av disse flyktningene la ut på veien mot Zagreb. Fra Kroatias hovedstad håpet de på å ta seg videre til Tyskland.

Det er slett ikke ufarlig å gå den veien. Fremdeles finnes det mange landminer her.

For å avhjelpe situasjonen for Røde Kors og kroatiske myndigheter stilte flere pastorer og menigheter opp. En av disse er generalsekretæren i Den kroatiske baptistunionen, Zeljko Mraz. Det er mange praktiske oppgaver som må løses. Toma Magda, presidenten i Den kroatiske baptistunionen, sa tidligere denne måneden i en preken at 'Bibelen er veldig klar når den taler om hvordan vi skal forholde oss til flyktninger - og dens instruksjon er, uten unntagelse, å akseptere, ta hånd om og til og med å elske flyktninger'.

Også pinsevennene i Kroatia er i første rekke når det gjelder å yte praktisk hjelp til flyktningene:

'Vi kroatere har selv vært flyktninger', sier Marija Koprivnjak, som er flyktningekoordinator for Den evangeliske pinseunionen i Kroatia.

Også Calvary Chapel er på plass. De driver et feltsykehus, både på den serbiske og ungarske siden.

Foto: En flyktningefamilie på vei fra Serbia til Kroatia. Laura Reinhardt/World Vision

Sterk appell fra serbiske baptister om å hjelpe de flomrammede på Balkan

I dag lider vi sammen med innbyggerne i Serbia, Bosnia og Kroatia. 47 mennesker er bekreftet omkommet, flere hundre tusen er evakuert fra sine hjem, og flere titalls landsbyer og byer er helt isolert. Mange har mistet sine hjem og alt de eier, etter at fire store elver, deriblant Donau og Sava, har gått over siden bredder etter langvarig regnvær og forårsaket oversvømmelse og jord- og leirras. Myndighetene i Bosnia sammenligner katastrofen med ødeleggelsene under krigen, som varte fra 1992 til 1995.

Generalsekretæren og presidenten i Den serbiske baptistunionen, Dr. Ondrej Franka og pastor Dane Vidovic, har sendt ut et kommunike vedrørende flomkatastrofen, som jeg har oversatt:

Kjære trossøsken. 

Hilsener i Kristus fra Serbia! 

Serbia er oversvømmet. Regnet har øst ned i store mengder i snart en uke. Mange lider, noen har også mistet livet i ødeleggelsene. Landets myndigheter har erklært unntakstilstand og mange mennesker er blitt evakuert fra sine hjem. Regnet fortsetter å strømme ned og selv elvene stiger nå over sine bredder og det er flom i mange byer og landsbyer.


Dette er sannsynligvis den verste katastrofene som har rammet Serbia og Balkan på et årtusen.Du kan få dette bekreftet gjennom nyhetene. Hva kan vi kristne gjøre?

Selvsagt kan vi be, men du kan også hjelpe så mye du kan. Vi er sikker på at Baptistunionen og andre evangelikale både ber og legger strategier for hvordan de kan hjelpe. Noen av de omkringliggende landene, som baptistene i Ungarn, har sendt penger for å hjelpe umiddelbart og planlegger å komme hit med noen av sine redningsteam for å hjelpe til med evakueringen og gjenoppbyggingen av folks hjem.

Kristne er heller ikke spart for denne katastrofen. En menighetsplanter i
Paracin  foretller at hans hus er oversvømmet og har fått ødelagt gulvene og møblene i huset sitt.  Andre troende - som i Obrenovac - er blitt evakuert og oppholder seg nå i baptistkirken i Beograd inntil det er mulig å flytte tilbake til husene deres. En pastorstudent ved vårt seminar i Beograd har fått hele huset ødelagt av flommen.

Vi som representerer Baptistunionen i Serbia planlegger også konkret hjelp til våre brødre og søstre som er rammet - 'dem som er vår familie i troen' (Gal 6,10)

Vi ber derfor om deres nødhjelp. Dette er hva folk er i stort behov for akkurat nå:

Hygieneartikler, babybleier, klær i alle slag størrelser, sko, og spesielt vadere, flaskevann, mat, ulltepper og sengeklær.

Dette er ting vi trenger umiddelbart. Vi trenger også økonomisk hjelp. 

Til slutt, kjære søsken, denne katastrofen bli brukt av Gud slik at noe godt kan komme ut av den. Dette er en gylden anledning til å hjelpe serberne og spesielt myndighetene til å forstå at Gud bryr seg, og ikke bare for de fysiske, men også for de åndelige behovene. Dette vil forberede hjertene til vårt elskede folk, mildne myndighetens hjerter og åpne en dør for den store tjenesten med å frelse sjeler for evigheten.

Derfor - kom og hjelp oss i Serbia! Vær snill å fortell oss om dere kan bidra økonomisk, sende team eller på annen måte hjelpe oss. Og som kan komme umiddelbart.

------
Om norske lesere vil hjelpe, vennligst ta kontakt med Det norske Baptistsamfunn, som vil videreformidle hjelpen til de serbiske baptistene.                                                                       

Et liv levd etter Bergprekenen midt i voldens- og hatets Kroatia, del 4

Her fortsetter serien om anabaptistene i Kroatia og Serbia. Forrige artikkel ble publisert den 16.oktober. Årsaken til at de ikke kommer fortløpende, er at artikkelforfatteren, Peter Hoover, sender dem med ujevne mellomrom. Og jeg trenger tid til å oversette dem:

Sammen med sitt reisefølge kom Peter Hoover til landsbyen Dulovac, som ligger i nærheten av Miletinac ved de kroatiske Papuk høydene.

I denne landsbyen lever Ivan og Ana Olesh. De forteller at for å få sine synder tilgitt, måtte de hver gang be bekjente sine synder, betale presten før han tilsa dem syndernes forlatelse. Men så fikk de selv lese Det nye testamente, og fikk oppleve Jesus. Da trengte de ikke lenger å gå til noen prest for å få syndernes forlatelse.

I dag ånder landsbyen Dulovac av fred. Men det er ikke så lenge siden krigen raste her. Både 2.verdenskrig og senere uavhengighetskrigen har satt sine djupe spor, både i landskapet og i menneskene. Her pleide det å bo mange ungarske og tyske familier. De hadde sitt daglige arbeid på sagbruket og i skogene. De måtte flykte i 1945, og da flyttet kroatene inn.

I 1991 kom serbiske soldater hit. De gikk fra hus til hus, plyndret og ødela. Blant annet den romersk-katolske kirken. Gerilja-soldater slo serberne tilbake, høsten og vinteren 1992. Da kom de kroatiske soldatene. Mens de ortodokse serberne ikke hadde noen betenkeligheter med å ødelegge en romersk-katolsk kirke, hadde ikke de romersk-katolske kroatene noen betenkeligheter med å ødelegge ortodokse ikoner. Hatet er stort på begge sider. Du vil finne ruinene av en ortodoks kirke ikke så langt unna Miletinac.

I Daruvar bor også Zvonko Kovac, som vi ser på bildet, sammen med Peter Hoover. Han er medlem av den anabaptistiske forsamlingen i landsbyen. Her bor også hans mor, en snill, overgitt troende, som opplevde at hennes mann - far til Zvonko - ble knivdrept, sammen med mange andre i landsbyen i 1991.

Det var nesten for mye å bære. Tilbake satt hun med ungeflokken, uten noen forsørger. Det ble mange, mange tårer. Det var som et eneste stort mareritt.

En dag endret dette seg.

Det var da hun ble nødt til å gå tvers gjennom en ortodoks landsby. Nøyaktig samme landsby som morderne bodde - de som hadde drept hennes mann, og mange andre i Daruvar. Til å begynne med tenkte hun: 'dette for for mye for meg! Jeg klarer ikke å se på dem. Jeg får gå rundt landsbyen'.

Men så ba hun over det, og sa til seg selv: 'Nei, jeg vil møte dem, og jeg vil stole på Gud!'

Hun gikk rett gjennom hovedgaten. Mange ortodokse så på henne med store øyne. Hun hilste på dem og smilte til dem. Jo flere hun møtte på denne måten, jo bedre følte hun seg. Når hun hadde gått nedover hele hovedgaten, var hun fri! Herlig fri fra all bitterhet.

(fortsettes)

Et liv levd etter Bergprekenen midt i voldens - og hatets Kroatia, del 3

Peter Hoover, lederen for den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship, forteller at han kom i kontakt med en ny anabaptistisk forsamling i byen Daruvar, som ligger i fylket Bjelovar-Bilogara. Forsamlingen ble grunnlagt for fire år siden. I flere måneder hadde Hoover og kommuniteten i Australia kontakt med den nye forsamlingen via Internett.                                      

Ved hjelp av oversettelsesverktøyet til Google klarte de å kommunisere sånn noenlunde, men de som kjenner til denne måten å kommunisere på, vet at det ikke er særlig pålitelig. Dermed oppstår det mange misforståelser på grunn av feil oversettelse.

Men nå kunne de møte medlemmene av den nye forsamlingen ansikt til ansikt for første gang. Takket være Damir Cacica som fungerte som tolk kunne de nå kommunisere og forstå hverandre! Peter Hoover og reisefølget hans hadde til og med kommet over noen kroatiske troende som kunne snakke litt tysk og engelsk.

- Hvilken fest!, skriver Peter Hoover i et brev til meg. Ikke bare ble det servert god mat, men måltidsfellesskapet bød også på gode, åndelige samtaler. Og nye vennskap ble dannet.

Etter en gudstjeneste som ble holdt ute i det fri i bakgården til stedet hvor de inntok Agapemåltidet, traff de en mann ved navn Alexij. Han kunne fortelle hvordan det hadde gått med ham etter kommunismens fall, og om den voldsomme endringen som hadde funnet sted i hans eget liv.

Etter at den blodige krigen i Kroatia var over forsøkte Alexij å brødfø familien sin. Han startet opp en pub, en nattklubb og et spillested og gjorde store penger. For pengene fikk han bygget seg et flott hus. Men innerst inne lengtet Alexij etter noe mer.

En av brødrene i den nye forsamlingen - Zvonko - møtte Alexij en dag og introduserte ham for Jesus. Når Alexij fikk høre om Jesus, og at det var mulig å få tilgivelse for sine synder, slapp han alt han hadde i hendene og overga livet sitt til Jesus med det samme!

Omvendelsen var radikal. Han kastet ut alt av huset og livet sitt som tilhørte hans gamle liv. Puben, nattklubben og spillestedet er lagt ned. Pengene Alexij hadde er snart brukt opp, men han har Jesus! Mannen strålte bokstavelig talt av glede. Han vet ikke hvor han nå skal tjene penger, men vet at Gud vil sørge for ham. Det eneste problemet han har er med konas katolske familie. De liker ikke den endringen de ser i Alexij's liv.

(fortsettes)

Et liv levd etter Bergprekenen midt i voldens- og hatets Kroatia, del 2

Damir Cacica, nr to på bildet sett fra høyre, vokste opp i en ikke-kristen familie i den kroatiske byen Sisak. Han hadde ingen tanker om Gud, mens han fikk sin utdannelse under kommunistregimet i daværende Jugoslavia.

Etter mange års utdannelse ble han fysiker, og arbeidet ved et laboratorium i Beograd. Rett før krigen og sammenbruddet for Jugoslavia tilbrakte han et års tid ved et amerikansk universitet i Nashvile i Tennessee. Men Gud hadde andre planer for ham.

Damir var så opptatt med sitt vitenskapelige arbeid at han ikke hadde merket seg det politiske klimaskiftet som fant sted mot slutten av regjeringstiden til Tito. Han visste det var problemer, men så lenge han holdt seg unna dem kunne han fortsette å arbeide med sine prosjekter.

Så - plutselig faller Damirs verden sammen i grus. Det skjer når han hører flyduren over Danube-elven og Beograd. Alle broene falt. Engelsk og fransktalende soldater fra Canada angrep Serbia.

Mens Damir holdt på med sitt raste krigen på Balkan. Som jeg skrev i går ble det begått grusomheter vi må tilbake til 2. verdenskrig for å finne lignende eksempler på. Kvinner ble samlet sammen i store leire, og voldtatt etter tur på ordre fra soldatenes befalshavende. Massakre, etnisk rensning. Folkemord.

Katolske kroatere mot ortodokse serbere, muslimer mot ortodokse serbere, ortodokse mot ortodokse. Det som skjer er en grusom tragedie, som ikke minst rammer sivilbefolkningen. Og mens det hele skjer står prester og velsigner soldater og våpen.

Midt oppe i alt dette blir Damir en kristen!

I det sønderskutte og ødelagte hjemlandet, finner Damir Cacica Fredsfyrsten. Uten noen form for menneskelig hjelp. Hvordan kunne det skje? Bare Gud vet for sikkert. Mens Damir's verden bokstavelig talt raste sammen rundt ham på alle kanter, innså han hvor skrøpelig mennesket er når alt kommer til alt. Men i Jesus fant Han alt han lette etter. En sammenheng, og fred midt i kaoset. Nytt liv vokste frem av ruinene.

I dag er Damir del av et kristent fellesskap. De er anabaptister. Han har tatt avstand fra all bruk av vold, Fellesskapet lever etter prinsippene for Guds rike, slik vi finner dem beskrevet i Bergprekenen. Du kan lese mer om dem her:

http://plainfarmer.t15.org/

På bildet ser vi foruten Damir Caicia, en blind kristen som kom på besøk sammen med en mann som er baptistpastor i Sisak. Han står midt på bildet. Helt til venstre bak er Dean Taylor, redaktør for The Remnant, og ytterst til høyre står Peter Hoover, som leder den anabaptistiske kommuniteten, Rocky Cape Christian Fellowship i Australia, som jeg har skrevet om en rekke ganger på bloggen.

Et liv levd etter Bergprekenen midt i voldens- og hatets Kroatia, del 1

Noen av mine lesere er ikke overvettes begeistret for at jeg kommer trekkende med gammel historie. 'Det var den gangen det,' sier de, og legger til 'så mye har forandret seg, og vi er ikke ansvarlig for det som var. Vi må forstå at det som skjedde da, det må forstås ut fra deres samtid. Det var slik den gangen'.

Dette kommer særlig til uttrykk når jeg skriver om tiden rundt keiser Konstantin, og hans grep om kirken. Eller jeg skildrer grusomhetene begått av katolikker, lutheranere eller reformerte mot de foraktelige 'gjen'-døperne - eller anabaptistene. Disse ugjerningene må man se bort fra, og helst ikke nevne. Vi er jo så annerledes innstillet i dag - må vite.

Bildet er fra den kroatiske byen Vukovar. Vi skriver 1991. Det er 22 år siden. Byen er bombet sønder og sammen av serbiske tropper. På 1990 tallet ble kroatiske byer omgjort til slagmarker slik vi kjenner dem fra 2.verdenskrig.

La oss gjenoppfriske hukommelsen bittelitt. Nei, jeg skriver ikke om ting så veldig langt unna i tid! Jeg skriver om nåtiden og om Europa:

* 1991: Katolske slovenere kjemper mot den Jugoslaviske armeen, og bryter ut for å danne sitt eget land.

* 1991-1995: Katolske kroater kjemper mot ortodokse serbere . En grusom krig raser i fire år. Stikkord: massemord, gatekamper og enorme ødeleggelser.

* 1991: Ortodokse Makedonia bryter løs fra Jugoslavia. En stor albansk muslimsk minoritet lever i dette landet.

* 1992-1995: Muslimer i Bosnia gjør opprør mot ortodokse Serbia, og trigger en av de mest blodige og forferdelige kriger i moderne tid. Serbisk ortodokse soldater fikk ordre om å voldta muslimske kvinner. De ble holdt i spesielle leire helt frem til de skulle føde.

* 1998-1999: Mange muslimer i den serbiske provinsen Kosovo forsøkte å løsrive seg fra det ortodokse Serbia. De to årene kan best beskrives med ett ord: folkemord. De mest uhyrlige ting skjedde. Over en million muslimer flyktet til Makedonia, og nå er et land som lever med store spenninger.

* 2006: Ortodokse Montenegro løsriver seg fra ortodokse Serbia.

Dette er bare en grov skisse. Om grusomheter i vår tid. Kristne mot kristne. Muslimer mot kristne. Hat, vold, drap, voldtekter.

Og midt oppe i dette: kristne som vil leve et annerledes liv. Ut fra Bergprekenen. Som ikke vil gripe til våpen. Du skal få møte noen av dem i den neste artikkelen.

(fortsettes)

Sønn av baptistpioner i Kroatia er død

Jaroslav Cenger (bildet), sønn til en av pionerene blant baptistene i Kroatia, ved samme navn, er død. Han døde 17. desember etter kort tids sykdom.

Etter å ha kommet til personlig tro på Jesus, ble Jaroslav Cenger døpt i baptistmenigheten i Novi Sad, av forkynneren Adolf Lehotsky. Han var aktivt med i menighetens arbeid, og hadde også ulike styreverv. Jaroslav Cenger var en forkynner som ble mye brukt i hjemlandet. Han var høyt respektert og verdsatt. Han forkynte ofte på steder som Sređani, Koreničanima, Sirac, Zdenci, Virovitica Bogdanovci (dagens Antunovac), V. Bastaji, Pozega, Rušenici og i Prekopakra og Pakrac.

I 1999 ble han valgt til eldste i hjemmemenigheten. Det var mange troende, venner og naboer fra landsbyen hvor han bodde, som fulgte ham til hans siste hvilested. Han etterlater seg kona Anastasia Dolezal, og de tre sønnene Daniel, Bozidar og Jaroslava.

Nye pastorer klar for nye oppgaver i Kroatia

2. desember avla nye baptistpastorer eksamen i Pozega i Kroatia. Alle bestod, og dermed har baptistene i Kroatia fått nye pastorer til å ta seg av de mange oppgavene som en slik tjeneste innebærer.

Baptistene tok opp sitt arbeid i Kroatia på slutten av det 19. århundre. Filip Lotz, som hadde blitt en kristen i Wien, kom hjem til Kroatia i 1883. Han begynte et arbeid blant tyskerne bosatt i Darovar i Slavonia, og dette ble senere et arbeid også blant den tsjekkiske og kroatiske befolkningen. Ivan Zrinscak startet opp et arbeid i Zagreb rundt 1890. Zrinscak var blitt omvendt mens han oppholdt seg i Budapest. Den kroatiske baptistunionen ble derimot ikke ordnet før enn i 1991 da Kroatia ble uavhengig av Jugoslavia.

Den kroatiske baptistunionen er medlem av Den europesiske baptistføderajonen og Baptistenes Verdensallianse. Den har omkring 41 menigheter med omlag 2000 medlemmer. I Zagreb drives det et teologisk seminar i samarbeide med den lutherske kirken i landet.

Sommertreff gav nye impulser til kroatiske pastorer

1.-8. august ble det arrangert et sommertreff for kroatiske baptistpastorer og deres familier i Cinta. Dette er en viktig samling, både på grunn av fellesskapet pastorene imellom, men også fordi denne samlingen er et påfyll for deres eget vedkommende med god bibelundervisning.

Årets gjestetaler var Dr Gary Nelson fra Canada. Nelson, som selv er misjonær, arbeider for tiden som direktør for Tyndale University College og Tyndale Seminar. I mange år tjente Gary Nelson som pastor for ulike baptistmenigheter i urbane strøk av Canada, og som sekretær for Canadian Baptist. Gary Nelson talte om behovet for å finne ut hva Gud holder på med, og gå med Ham! Han talte om å bli som Maria som la alle de "viktige tingene" tilside, for å være sammen med Jesus og oppfordret de kroatiske pastorene til å ta vare på de Gudgitte øyblikkene, og ta seg tid til å være sammen med Jesus, og høre fra Ham.

Den siste søndagen av sommerleiren var satt av til bønn og vitnesbyrd, hvor man delte med hverandre hva Gud gjør i den enkeltes liv for tiden. Daniel Noble vitnet om hvordan de hadde opplevd Guds ledelse når det gjaldt kjøp av en bygning, som skal brukes som menighetslokale i Dubrava, i nærheten av Zagreb. Pastor Peter Chicks fra baptistmenigheten i Novi Sad og Vojvodina fortalte gripende om Gud gjorde i livene til enkeltpersoner og lokalsamfunn i de vanskelige tidene de opplever nå.

Kroatiske baptister satser på menighetsplanting

Generalsekretær Zeljko Mraz (bildet) for Den kroatiske baptistunionen har gode nyheter å fortelle: De 50 menighetene som utgjør unionen, med sine 1900 medlemmer, satser på menighetsplanting.

En av disse menighetsplantingene er lokalisert til Novi Marof, som ligger omkring 100 kilometer fra landets hovedstad, Zagreb. Omlag 20 mennesker møtes for bibelstudier og gudstjenester. Møtene finner sted i en leid bygning og arbeidet ledes av en mann ved navn Jonatan. Denne gruppen har møtt hverandre i omlag et år. Ved siden av bibelstudiene og gudstjenestene driver denne menigheten også et sjelesorgsarbeid. Dette fordi en av målgruppene er unge mennesker som er i en vanskelig livssituasjon, enten det er snakk om at de sliter med alkohol- eller stoffprolemer eller er arbeidsledige. Jonatan er gift med Daniela og de har to små barn sammen. Denne menighetsplantingen støttes av modermenigheten som ligger i Varazdin, hvor Jonatans far, Nikola Vukov, er pastor. Modermenigheten i Varazdin ligger 15 kilometer fra Novi Marof.

Baptistforsamlingen i Varazdin ble plantet for 15 år siden og har vært i jevn vekst siden da. Flere av medlemmene er velutdannet med universitetsgrader, og de er veldig misjonsbevisste. Det foreligger planer om enda en menighetsplanting. Menigheten har ca 50 medlemmer.

I byen Novi Marof bor det 15.000 innbyggere, og den nye menigheten er den eneste evangeliske menigheten i denne byen. I hele dette området som har 200.000 innbyggere finnes det kun tre evangeliske menigheter.

De tidligeste baptistiske røttene i Kroatia skriver seg tilbake til 1872-1873, og begynte med husmøter. De første baptistmenighetene så dagens lys i Zagreb og Daruvar på slutten av 1890-årene.

Kroatiske baptister setter fokus på det personlige bibelstudiet

Det er interessant å merke seg at både russiske og nå kroatiske baptister ønsker å løfte fram betydingen av å lese Bibelen dette året! Mens bibelinteressen er for nedadgående i vest, satser østeuropeiske baptister på en fornyet interesse for Bibelen og det personlige bibelstudiet. Det skjer både i Russland - som jeg har skrevet om tidligere på bloggen - og nå i Kroatia.

15. april arrangerte baptistmenigheten i Crikvenica et dagsseminar med tittelen "Tid med Bibelen". Deltagerne på seminaret kom fra Umag, Porec, Clays, Krapina, Zagreb, Rijeka, Rab og andre deler av Croatia. En av de som underviste på seminaret var Giorgio Grlj som er pastor for baptistmenigheten i Rijeka. Gjestetaleren var Karin Rudies Aidlingena (til høyre på bildet) fra Tyskland. Hun foreleste over de elleve første kapitlene fra 1.Mosebok. Forelesningen ble så godt mottatt at den vil utgis som et eget hefte senere i år.

På seminaret var det også avsatt tid til en personlig stille stund, og siden været var så godt var det mange som nøt vårdagen ute langs den nydelige kysten av Crivenica og Selce. På kvelden var det en samling for alle deltagerne med lovsang til blant annet harpe! Det hele ble avsluttet med nattverdfeiring.

Dagseminaret var så vellykket at det vil gjentas til vinteren på samme sted.

Davorin Peterlin (51) - en av Kroatias baptistledere er død

Kroatiske baptister er i sorg etter at Dr. Davorin Peterlin (bildet), professor i Det nye testamente og kirkehistorie, døde plutselig og helt uventet i Zagreb,14. juni, bare 51 år gammel. Han døde mens han forberedte seg for å undervise ved Matthias Flacius Illyricus (1520-1575) teologiske fakultet, et faktultet som er sponset av både baptister og lutheranere.

Peterlin, som for det meste er ukjent i Norge, var en betydelig skikkelse i sitt hjemland. Han ble født i Zagreb i 1959, og ble døpt og lagt til byens baptistmenighet i 1975. Han studerte filosofi og teologi i Novi Sad, Zagreb og Vancouver. I 1992 fullførte han sine akademiske studier ved Scotland University i Aberdeen med en doktorgrad i teologi. Denne doktorgraden tok han på emnet: "Paulus' brev til Filipperne i lys av manglende enhet i kirken." Han underviste ved det evangelisk-teologiske seminaret i Osijek i Kroatia, og senere ved International Baptist Theological Seminary i Praha. Peterlin underviste også ved andre teologiske seminarer rundt om i verden.

Davorin Peterlin arbeidet også ved det svært anerkjente Keston College i England, et studiesenter for øst-europeisk kristenliv.

I 2007 vendte Peterlin tilbake til hjemlandet og underviste ved flere teologiske skoler rundt om i landet. Han var aktivt involvert i å oversette viktige teologiske bøker til kroatisk, og satt i komiteen som holder på med en ny kroatisk bibeloversettelse. Peterlin skrev også to bind av de kroatiske baptistenes historie, en tid var han pastor for i Rijeka, og visepresident i Den kroatiske baptistunionen.

Hans bortgang er et smertelig tap for baptistene i Kroatia, og for alle evangeliske troende i landet. Vi lyser fred over hans minne.

Kroatiske baptister restaurerer kirkebygg

Den lille baptistmenigheten i Zadar i Kroatia arrangerte en bønneuke hvor de ba om de nødvendige ressursene for å sette i stand forsamlingslokalet sitt. Nå har de fått hjelp fra baptister i Skottland og fra Sørstatsbaptistene i USA, og i fire måneder har restaureringsarbeidet pågått. To av menighetens egne medlemmer har utført arbeidet, og det var en stor glede for menigheten når lokalene kunne innvies denne måneden.

Nye vinduer, ny belysning, nytt kontor og nytt tak gjør at menighetslokalet nå er blitt et praktisk og vakkert lokale for en menighet som har visjoner om å nå sin egen by med evangeliet.