Klosterkirke bygges i Hurdal

I Hurdal finnes det et ortodoks kloster: Hellige Trifons skita. Jeg har hatt gleden av å besøke dette klostret en rekke ganger, og fellesskapet med fader Johannes og fader Serafim som bor her, har betydd mye for meg. Nå bygges det ny kirke her. Den blir på 70 kvadratmeter i mur, og er etter modell fra den hellige Nikolais kirke fra 1400-tallet i Banja Rudnicka i Kosovo. (bildet)

Hellige Trifons skita - en skita er et mindre kloster - sin opprinnelse i miljøet rundt Tidsskriftet ”Ortodoks Røst” og ”Hl.Trifon Forlag” som ble opprettet i 1976 og som siden har fortsatt som en del av Skitaens virksomhet. I 1980 ble dette utvidet til Hl.Trifon Broderskap, som i 1985 ble til Hl.Trifon Skita og lokalisert til Sivesind (Eina) på Toten. Her ble klosterlivet konsolidert og styrket ifølge de gamle monastiske tradisjoner. Her ble forlaget drevet videre: tidsskrift, menighetsblad og bøker ble utgitt, artikler og foredrag formidlet. Klosteret produserer også bivokslys for kirkelig bruk, og ikonreproduksjoner. Eiendommen, som var et gammelt gårdstun, inneholdt hovedbygning, to gjestehus og kirke innredet i låven. Jeg husker dette stedet svært godt. Da klosteret befant seg oppe på det vi kaller Sivesindshøgda, kom jeg dit som gjest første gang i 1988. Flere ganger hadde jeg gleden av å være med på gudstjenestefeiring her. Da klosteret ble flyttet til Hurdal høsten 1999, ble jeg invitert til å tale på den aller siste gudstjenesten. For meg var det en stor ære, og jeg ser tilbake på den begivenheten både med vemod og glede. Vemod fordi klostret skulle flyttes, og det ble lengre for meg å reise dit. Glede fordi jeg fikk dele fellesskap med gode ortodokse venner. Flere av klosterets venner var kommet fra fjern og nær. Det var også spesielt at jeg som den gang var baptistpastor fikk tale i et ortodoks kloster.

Med glede ser jeg nå at en ny klosterkirke bygges i Hurdal. For meg er det et stort takkeemne. De stadige bønnene som stiger opp fra dette klostret, feiringen av den guddommelige liturgien, nærværet av munkene og gjestene som kommer, er til velsignelse for hele vårt område, ja ut over det. For her bes det for mange.

Fra klosterets nettside heter det: "Skitaen utgir tidsskriftet ”Tabor” som skal formidle den monastiske kultur og visjon som vi befinner oss i. Vi legger vekt på bønn som en vandring på ”veien mot lyset fra Tabor”.Den hesykhastiske tradisjonen angir rammene for dette og gir oss kontemplasjon som etterlengtet mål Det dreier seg om en mystisk vei mot enhet med Gud som Lyset.

Dette tror vi ikke er forbeholdt en elite, men at det er tilgjengelig for alle i de sakramentale mysteriene. Ingen kan med egen anstrengelse oppnå noe større enn enheten med Kristus i den eukaristiske kommunionen ingen kan oppnå mer av Guds Ånd enn det som allerede er gitt, men gjennom arbeide på seg selv, askese, i form av bønn og åndelig konsentrasjon kan vi benytte oss er av disse gaver, og slik vokse mot ”aldersmålet for Kristi fylde” , som apostelen sier.Derfor tror vi at de monastiske verdier og visjoner er av interesse også for dem som lever ”i verden” , at disse skatter kan berike og anspore alle mennesker, ”tenne en ild” og gi lengsel etter fullkommenhet og hellighet i Kristi kjærlighets Ånd slik vi er kalt til, alle uten unntak."