Herre, bli hos oss

Disse ordene er skrevet i det jeg skal be Completorium, den bønnen som bes ved dagens slutt. De ordene som bes som inngangsord lyder slik:

"Herre, bli hos oss. Det er kveld og dagen er snart slutt."

I vekselsbønnen som bes rett etterpå heter det:

"Vokt meg som din øyensten, skjul meg i dine vingers skygge."

Jeg trengte de ordene i går. Tidligere på dagen hadde jeg vært til nye undersøkelser på sykehuset, og hjertespesialisten gav meg ikke de ordene jeg hadde håpet på. Det blir ny innleggelse på Feiring, og sansynligheten er stor for at det blir et nytt inngrep i hjertet. Nå var jeg svært sliten etter selve undersøkelsen, men det var nok ikke bare den fysiske anstrengelsen som var årsaken til at jeg følte meg litt satt ut. Jeg hadde håpet å slippe en ny tur til Feiring, og et nytt inngrep. Men dagens undersøkelse var dårligere enn den siste jeg tok. Det er status. Derfor trengte jeg å be disse ordene: "Herre, bli hos oss. Det er kveld..." Man kjenner seg ganske liten når det skjer noe med et så vitalt organ som sitt eget hjerte. Men jeg er glad jeg er i trygge hender. I kveld var det godt å krype opp på Herrens fang - og få være liten.

I min keltiske bønnebok er bønnen før natten tar til denne:

Skyggene gjør nå denne dagen mørk. Dagen da Kristus ble lagt i graven. Mørket skal ikke sluke oss. For sammen med deg er mørket lyst. Herre, ved ditt kors, ved din død frels oss fra ondskapens makt ...

Og så lyder Salme 90. Jeg tar bare med det første verset her:

"Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt."

Det ble litt sterkt for meg, både på grunn av hvordan dagen i går ble, men også fordi dagens bloggbilde var et jeg fant i går. Det er fra en syrisk kirke, og jeg likte det så godt. Det sier noe om trygghet, historisk forankring, stabilitet. Det taler til meg om at kirken står, selv om tårnene faller. Og i kirkens tro hviler jeg, selv om jeg kjenner meg skjør for tiden.