I 1958 dro Vladimir og Evdokiya Ozeruga og deres tre barn fra Sibir tilbake til Ukraina. De bosatte seg i en drabantby til Kiev, hvor de begynte å gå i en menighet der. Ganske snart sluttet de seg til en gruppe kristne som tellet 30 medlemmer. I denne gruppen fantes det mange forkynnere. Herren holdt sin hånd over dem, og de opplevde fremgang tross forfølgelser. Møtene til denne menigheten ble holdt i hjemmene, bak lukkede dører. Om sommeren ble møtene holdt i skogen, som her på bildet. Dette fortsatte i 10 år, med god tilvekst. Flere av de som deltok ble bøtelagt av politiet, og det kunne gå hardt ut over månedslønningene. Men det forhindret likevel ikke folk fra å komme til menighetens sammenkomster.
På midten av 1960-tallet ble presset rundt Vladimir Ozeruga igjen sterkere og det førte til at han ble oppsagt på arbeidsplassen sin. Det ble en vanskelig tid for Vladimir og hans familie. Vladimir var nå blitt pastor for denne voksende menigheten. Men Gud skuffet ikke. Han sørget for deres underhold.
Myndighetene som nå forsto at de ikke klarte å stanse pastor Ozeruga og hans virksomhet, gikk nå til neste skritt. De ville frata Vladimir og Evdokiya foreldreretten over deres barn. De mente at de ikke var skikket til å oppdra sine barn. Menigheten tok myndighetenes trussler på alvor og begynte å be, og takket være deres bønner grep Gud inn og forhindret at dette skjedde.
Etterhvert begynte myndighetenes holdning overfor de kristne å endres til det positive. Menigheten hvor Vladimir var pastor benyttet derfor anledningen til å søke om å bli registrert i håp om at dette ville bedre deres kår, men deres søknad ble bryskt avslått. Den ansvarlige for anslaget skrek til dem og sa at håret ville vokse ut på hans skallede hode før denne menigheten ble godkjent!
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar