La oss elske Gud over alt

I de øde nordvestlige områdene av Kodiak arkipelaget i Alaska-gulfen, ligger Spruce Island. Øya er 46.066 kvadratkilometer, og i dag bor det 242 mennesker her, de fleste i byen Ouzinkie. Til denne øya kom den hellige Herman 24. september 1794. Herman var født i Serpukov i Russland i 1756 eller 1760, og var en av de første østlig-ortodokse misjonærene til Den nye verden. Hans fødenavn er ukjent. 16 år gammel ble han opptatt som munk i Treenigheten-Hl.Sergius klosteret som lå i nærheten av St.Petersburg. Senere kom han til Valamo-klosteret. Her ble han også ordinert prest. I Valamo-klosteret gikk han i åndelig veiledning hos abbed Nazarius, som betydde så mye for den åndelige oppvåkningen i Russland på den tiden. Mens han var her på Valamo ble han utpekt til å reise ut som misjonær til Alaska, sammen med syv andre munker. I Kodiak arkipelaget møtte de alt annet enn et enkelt og problemfritt liv. De ortodokse munkene tok nemlig raskt parti med de innfødte, og måtte utstå trussler, trakassering, forfølgelse, arrestasjoner, sykdom i tillegg til de harde værforholdene. Kun Herman overlevde, de syv andre døde enten som martyrer eller av naturlige årsaker.

Fader Herman ble svært godt likt av urbefolkningsgruppene som bodde her. De så på ham som sin beskytter og som deres forbeder.

I årene 1808 til 1818 levde fader Herman på Spruce Island. Denne øya er helt dekket av skog. Her bygget han opp et nytt kloster som han kalte Nye Valamo. Den første sommeren han bodde her laget han en hule som han levde i. Da han døde, 15. november 1837, ble han begravet i denne hulen.

I 40 år levde han i sin enkle munkecelle her på denne avsidesliggende øya, for å be! Jeg blir litt overveldet når jeg tenker på det. For det er så lett å tenke på at skal vårt liv være fruktbart, må det bestå av noe som er målbart, i form av mennesker eller bygninger eller handlinger. Nå bygget riktignok fader Herman et kloster. Men hans gjerning var bønnens. I sin celle ba han Jesusbønnen, tidebønnene, de personlige forbønnene. Her levde han sitt stille liv, langt fra folk. Likevel satte han slike spor etter seg, at han snakkes om den dag i dag, og han ses på av ortodokse kristne som Amerikas helgen. Jeg synes dette har mye å si meg om hva som er viktig i livet: bønn og et liv i stillhet. DET bærer nemlig rik frukt. Det er den hellige Herman av Alaska et godt eksempel på. Det er en setning som fader Herman har sagt, som på en måte kunne vært et motto for hans liv, og som taler veldig til meg:

"Fra denne dagen av, fra denne timen av, fra dette øyeblikk av, la oss elske Gud over alt."