Jeg er glad for den fine samtalen vi har hatt om dåpen her på bloggen. Det er tydelig at dette er et spørsmål som engasjerer. Flere ting forener oss, men i noe går vi hver våre veier. I et innlegg kommer pastor Dagfinn Stærk inn på noe særdeles viktig. Han skriver blant annet:
"NÅR man skal døpe, bør man tenke igjennom HVA dåpen egentlig er. Hvorfor dåp? Hva betyr den? Gir den oss noe?"
Dagfinn Sterk er pastor i Den evangelisk lutherske frikirke. Han har et opplagt poeng som jeg tror vi som har bakgrunn fra en annen kirkefamilie gjør vel i å lytte til. Vi er kanskje for opptatt av form og tidspunkt, men er svake på hva dåpen virkelig betyr. Det tror jeg vi bør ta inn over oss. Akkurat som flere av de som har min bakgrunn, også er svake når det gjelder innholdet i nattverden. Selvsagt er nattverden mye mer enn et minnemåltid. Dette har jeg oppdaget over tid, og jeg kjenner en dyp glede ved å se mer av hva nattverdmåltidet inneholder. Forleden hørte jeg et sterkt vitnesbyrd fra en kvinne - som har samme bakgrunn som meg - og som også feirer gudstjeneste i den kirken som jeg og min kone ofte går i, Toten Frikirke. Hun fortalte om hvordan nattverden hadde blitt noe helt konkret for henne, hun fikk del i Kristus ved å få del i det brutte brød og kalken med vin. Det ble overveldende for henne. Jeg kjente hennes vitnesbyrd berørte meg så sterkt at tårene mine rant.
I dag har jeg feiret gudstjeneste to steder. Jeg har preket i Pinsekirken Kolbotn og på kvelden holdt jeg en appell i Toten Frikirke. Begge stedene har jeg lært å sette stor pris på. For meg er det ingen som helst tvil om at Gud virker begge steder med sin Ånd, og jeg har lært mennesker å kjenne som rotekte, sanne kristne med en brennende lengsel etter mer av Kristus.
I tillegg til dette har jeg lært å sette pris på den udelte kirke, på den rike liturgiske arven og bønnelivet innenfor Den ortodokse og den koptiske kirken.
Betyr det at jeg er en forvirret person som ikke har bestemt meg for hvor jeg vil lande læremessig og kirkemessig? Kanskje. Men mer dette: Jeg føler meg beriket av tradisjoner og mennesker som på ulike måter har berørt meg, hjulpet meg, utfordret meg og velsignet meg. Jeg har også en dyp respekt for de sammenhengene som vi har fått det privilegium å bli kjent med, og jeg ville aldri finne på å misbruke den tillit de har vist meg ved å undervise noe som er i strid med deres egen overbevisning, når jeg inviteres som taler eller seminarholder. Dessuten føler jeg at jeg har veldig mye å lære. Derfor er jeg glad for innspill fra andre, som stiller spørsmål, bidrar med synspunkter som utfordrer meg til å tenke - og kanskje tenke annerledes.
En dypfølt takk til alle dere som bidrar med kommentarer - i disse og andre artikler.
Jeg kommer sikkert til å fortsette å drikke av den rike kirkelige arven som den udelte kirken representerer, be Jesusbønnen, hente ut gullet fra den tidlige kirkens poeter og profeter, ta del i det liturgiske såvel som det frie, bekjenne vår hellige tro - i 2009. Jeg kommer nok helt sikkert til å ta del i det gudstjenestefeirende fellesskapet i Toten Frikirke, som i pinsesamlinger og i Den ortodokse kirken. Det er nok riktig som en kvinne fra Bergen en gang sa - kanskje så jeg ikke skulle høre det:
"Han Bjørn Olav, han er nok ikke en riktig baptist."
3 kommentarer:
Mer jeg har arbeidet med oldkirken, mer har jeg sett sider ved dåpen som ikke alltid har blitt betont godt nok i mye av dagens lutherske miljøer. Jeg har fortsatt tro på at et spedbarn som er døpt, faktisk er døpt, og at denne dåpen ikke skal gjentas. Men jeg har også blitt mer raus med å akseptere dem som av ulike grunner velger å utsette dåpen. Det var det mange som gjorde i oldkirken. Men deres begrunnelse var gjerne motsatt av det som baptister har som grunn. De så på dåpen som en alvorlig og hellig handling, at man måtte være sikker på at dette var det rette å gjøre. Å fallle fra etter at man var døpt, ble ansett som mye verre enn å være en udøpt hedning.
Nå har jeg ikke tid til å skrive utførlig om dette nå, men både barnedøpere og voksendøpere (hvis vi kan bruke slike uttrykk), bør lære av oldkirkens sterke vekt på dåpsopplæring. De som døper små barn, bør legge mye sterkere vekt på dette. Og de som venter med dåpen, bør legge mye mer vekt på dåpsopplæringen før dåpen.
Dette kaller jeg ærlig søken. Og en blottlagt åpenhet. Det er det jeg setter så pris på med denne bloggen. Nei, Hansen er vel kanskje ingen typisk baptist.
Alt i alt fremstår du vel mer ortodoks enn noe annet, Bjørn Olav. Slik jeg ser det er det nok mer der du hører hjemme, enn som lavkirkelig baptist som leser Bibelen på sin måte.
Legg inn en kommentar