torsdag, august 19, 2010

Anabaptistenes syn på menigheten, del 2

Her følger andre del av det som er skrevet om menigheten i trosbekjennelsen fra Hartville, Ohio 1964:

Vi tror at menigheten verken er kirkelig hierarki hvor prester, biskoper, styrer, komiteer, kirkeråd eller konferanser vilkårlig bestemmer.

"... heller ikke som om dere er herskere over dem som er tildelt dere, men ved å være forbilder for flokken." (1.Pet 5,3) "Jeg skrev til menigheten, men Diotrefes, som elsker å være den fremste blant dem, tar ikke imot oss. Når jeg kommer, vil jeg derfor minne om de gjerningene han gjør, fordi han taler imot oss med onde ord. Og han nøyer seg ikke med det. Selv tar han ikke imot brødrene, og dem som ønsker å gjøre det, hindrer han ved å støte dem ut fra menigheten." (3.Joh v.9-10)

Den er heller ikke et demokrati hvor den ledes av en populær majoritet.

"For den tid kommer da de ikke skal holde ut den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de hope seg opp lærere, og det etter hva som klør dem i øret. De skal vende ørene sine bort fra å høre sannheten, og de skal vende seg til eventyr." (2.Tim 4,3-4)

Menigheten er et teokrati i hvilken den treenige Gud is direkte aktiv, Jesus Kristus som Hodet.

"... Kristus er menighetens hode." (Ef 5,23)

som er underordnet Faderen

"Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som Han har innsatt som arving til alle ting. Ved Ham har Han også skapt hele verden. Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bildet av Hans vesen. Og Han holder alle ting oppe ved sin krafts ord. Da Han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte Han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Han er blitt så mye høyere enn englene, fordi Han har arvet et mer framstående navn enn dem. For til hvem av englene har Han noen gang sagt: Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag. Og videre: Jeg vil være Far for Ham, og Han skal være Sønn for Meg? Men når Han på ny fører Den førstefødte inn i verden, sier Han: Alle Guds engler skal tilbe Ham. Og om englene sier Han: Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til en ildslue. Men til Sønnen sier Han: Din trone, Gud, står i evigheters evighet. En rettferdighetens kongestav er Ditt rikes kongestav." (Hebr 1,1-8)

og den er ved Ånden

"Men når Han, sannhetens Ånd kommer, skal Han veilede dere til hele sannheten. For Han skal ikke tale ut fra seg selv, men det Han hører skal Han tale. Og Han skal forkynne dere de ting som skal komme. Han skal herliggjøre Meg, for Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere. Alt det som Min Far har, er Mitt. Derfor sa Jeg at Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere." (Joh 16,13-15)

som gir ordre, retning og kontrollerer Hans menighet ved Hans ord gjennom utvalgte og kalte tjenere.

"For han var regnet blant oss og fikk del i denne tjenesten." (Apgj 1,17) "For det står skrevet i Salmenes Bok: La hans bolig bli øde, og la ingen bo i den. Og: La en annen ta hans tilsynstjeneste. Derfor må en av de mennene som har fulgt oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, helt fra Johannes dåp' til den dagen Han ble tatt opp fra oss, en av disse skal være et vitne om Hans oppstandelse sammen med oss. Og de foreslo to: Josef, som ble kalt Barsabbas, med etternavnet Justus, og Mattias. Og de ba og sa: Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to Du har utvalgt til å få del i denne tjenesten og apostelgjerningen som Judas misbrukte, så han kunne gå til sitt eget sted. Så kastet de lodd om dem, og loddet falt på Mattias. Og han ble regnet sammen med de elleve apostlene." (v.20-26)

"Husk på deres veiledere, dem som har talt Guds ord til dere: Følg etter deres tro og legg merke til utgangen av deres ferd!" (Hebr 13,7) "Dere skal lyde deres veiledere og rette dere etter dem, for de våker over deres sjeler, som de som skal avlegge regnskap. La oss gjøre det med glede og ikke med sorg, for det ville ikke være til noen nytte for dere." (v.17)

"Og vi ber dere innstedig, søsken, om å anerkjenne dem som arbeider blant dere, de som er deres forstandere i Herren og som oppmuntrer dere. Dere skal omslutte dem med grenseløs kjærlighet for deres gjernings skyld! Hold fred med hverandre!" (1.Tess 5,12-13)

Vi anser rådgivning og samarbeide menighetene og fellesskapene imellom som både etter Skriften og som nødvendig for oss. "Paulus og Barnabas fikk derfor ikke lite strid og ordskifte med dem. Da bestemte de seg for at Paulus og Barnabas og noen andre skulle dra opp til Jerusalem, til apostlene og de eldste, og legge dette stridsspørsmål fram for dem. Etter at menigheten hadde fulgt dem et stykke på vei, dro de gjennom Fønika og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, Og med dette budskapet skapte de stor glede hos alle brødrene. Og da de var kommet til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste. Og de fortalte om alt det Gud hadde gjort ved dem." (Apgj 15,2-4)

Vi tror at Menighetens guddommelige valgte oppgave er å forkynne evangeliet til hver skapning, og undervise dem til å lyde Hans bud. (Matt 28,19-20;Mark 16,15 og Apgj 20,27-28)

Bildet viser inngangspartiet til den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof i England.

Ingen kommentarer: