Det er interessant å merke seg hvordan Johannes omtaler seg selv:
"En av dem, den disippelen som Jesus hadde kjær, lå ved siden av Jesus ved bordet." (Joh 13,23)
"Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket ..." (Joh 19,26)
"Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær..." (Joh 20,2)
"Disippelen som Jesus hadde kjær ..." (Joh 21,7)
"Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær..." (Joh 21,20)
Tenk å ha en slik identitet som Johannes hadde. Det gjør noe med deg når du vet at du er elsket. Elsker ikke Jesus alle? Jo, men kjærligheten kan fordypes, gjennom en relasjon. Johannes hadde denne relasjonen, og gjennom årene ble Johannes mer og mer preget av dette kjærlighetsfellesskapet. Det er derfor Johannes skriver så mye og så slitesterkt om nettopp kjærligheten. Det er viktig å understreke at dette forholdet måtte næres av en daglig relasjon, og at relasjonen ble utdypet gjennom en vandring som tok år. Ikke minst i en tid hvor alt skal skje samme dagen, eller aller helst allerede i går, er dette viktig å understrekes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar