Dorothy Day kom til Koinonia for å beskrive det som skjedde der for avisen til Catholic Worker. Hun beskrev hvordan hun holdt vakt sammen med et medlem av Koinonia-kommuniteten, da en bil som passerte, skjøt på dem. Dette var ingen lett tid for Clarence Jordan. Kommuniteten ble drevet frem av to familier som gjorde alt hva de kunne for å holde den oppegående. Midt oppe i alt dette dukket det opp en delegasjon fra den lokale kommunestyret for å spørre om ikke Jordan var interessert i å selge eiendommen. 'Å selge dette ville være å selge mora mi,' svarte Clarence Jordan. Til sønnen sin skrev han: 'Koinonia dør alltid og lever videre. Denne tilstanden er krevende, og jeg skulle ønske at det var annerledes, men slik er det ikke'.
Alt dette skivset Jordan. Selv om han var i stand til å holde gården gående, forkynne ulike steder omkring i landet, og skrive en parfrase av Det nye testamente - Cotton Patch Version - døde han av et plutselig hjerteinfarkt mens han satt ved skrivebordet sitt i 1969. Da var han bare 58 år gammel. Jordan var vant med å så i et hardt jordsmonn, og han kjente godt til omkostningene ved å bringe noe nytt frem i livet. Det var like sant med hensyn til hans Pekantrær som det var i forhold til hans visjon av evangeliet. Han arbeidet hardt og lenge for å se såkornene til en ny slags kristendom.
Mens vi er vitne til at de siste spor etter kristne tro begynner å bli borte fra amerikansk kristendom, er vi også vitne til en spennende fornyelse av radikal tro i alle slags eksperimenter. Fra nymonastiske kommuniteter til missiologiske ordener til fellesskaps hager til den trosbaserte rettferdighetsbevegelsen til cellegrupper som møtes i små grupper rundt om i byene. Gudsbevegelsen er i aller høyeste grad i live i Amerika i dag.
Jeg er glad for å takke for tidligere tiders hellge som har banet vei for oss. Tak Gud for Clarence Jordan som levde evangeliet i olabukser og sådde såkornene for ny type kristen tro i jordsmonnet i South Georgia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar