En overstrømmende nåde fløt ut over mitt ynkelige jeg, når jeg så gamle Dimas foreta kroppsbøyninger og var oppløst i tårer, når han ba i Kyrakon (en av kirkene på Athos). Nåden overskygget ham så fullstendig, når han utførte sine kroppsbøyninger, at den strålte ut over meg også. Ganske visst hadde jeg del i nåden allerede, fordi jeg elsket min skriftefar. Men med ham følte jeg nåden med en spesiell intensitet. Nå skal dere få høre hvordan det gikk til.
Gamle Dimas i henrykkelse
En morgen ved halvfire-tiden gikk jeg opp i Katholikon, til Treenighetskirken, for å ta del i gudstjenesten. Det var veldig tidlig. Kallet til bønn - Simantron (hvor en munk går rundt og slår på en trestokk for å vekke munkene, min tilføyelse) - hadde ennå ikke lydt, og det var ingen i kirken. Jeg satt i narthex ved foten av en trapp og ba. Ingen kunne se meg. Plutselig gikk døren opp, og inn kom en høy, eldre munk. Det var gamle Dimas. Han så seg omkring og kunne ikke se noen, så han begynte med sin bønnesnor og utførte mange rytmiske kroppsbøyninger, og svært hurtig, og samtidig gjentok han hele tiden: 'Herre Jesus Kristus, forbarm Deg over meg ...' Kort tid etter falt han i henrykkelse. Jeg kan simpelthen ikke finne ord for å beskrive hans oppførsel overfor Gud, i bevegelser, som uttrykte kjærlighet og tilbedelse, en sterk lengsel etter Gud, guddommelig kjærlighet og hengivelse.
Jeg så ham stå oppreist med armene strakt ut som på et kors, likesom Moses ved Rødehavet, mens han frembrakte en lyd. Hva var det som skjedde? Han stod badet i nåde. Han strålte i lyset. Slik var det! Plutselig ble hans bønn kommunisert til meg. Plutselig var jeg inne i den atmosfære som omgav ham. Han hadde ikke sett meg. Hør bare! Jeg var djupt beveget, og jeg begynte å gråte. Guds nåde kom over mitt ynkelige lille meg. Hvordan skal jeg beskrive det for dere? Han overførte Guds nåde til meg. Den nåden, som helgenen hadde, strålte også inn i min sjel. Han overførte sine åndelige nådegaver til meg.
Slik falt gamle Dimas i henrykkelse. Det skjedde uten hans vilje. Han kunne ikke kontrollere sin opplevelse. Nei, det passer likevel ikke helt hva jeg skriver. Jeg kan ikke uttrykke det. Han ble grepet av Gud - det var et guddommelig inngrep. Den slags ting kan slett ikke forklares, selv om man prøver. Nei, det kan verkes forklares eller skrives ned i en bok, ei heller bli gjort begripelig. Man må være verdig til å forstå det.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar