I 1947 ble etterkrigstidens første årskongress i den italienske baptistunionen holdt. Også baptistenes kvinnebevegelse startet opp igjen som virksomhet dette året, og i 1949 kom ungdomsarbeidet igang med fornyet styrke. Kontakten med Den europeiske baptisføderasjonen ble reetablert. I 1949 ble et teologisk seminar åpnet i Turin (Rivoli), og en treningsskole for jenter kom i gang i Roma. I 1954 ble ungdomssenteret Villaggio della gioventù i Santa Severa, som ligger nord for Roma, bygget. Samme år og i samme by ble et forlagshus startet.
Amerikanisering
I perioden 1947-1956 pågikk det en amerikanisering av italiensk baptisme som fikk flere uheldige utslag: Store pengegaver fra USA gjorde at italienske baptister mistet mye av ansvarsfølelsen for selv å gi. Av 35 baptistpastorer var 21 av dem amerikanere. Amerikansk åndelighet preget menighetene, i stedet for å ta på alvor italiensk etterkrigsidentitet. Det var en markant forskjell på levestandarden mellom amerikanske og italienske pastorer. Flere katolske prester ble baptistpastorer, men fikk svært liten opplæring i baptistisk tro og arbeidsmetoder.
Unione Christiana Evangelica Battista d'Italia
Sakte, men sikkert, endret dette seg, og i 1956 organiserte italienske baptister seg under det navnet de har i dag: Unione Christiana Evangelica Battista d'Italia. Nye statutter ble skrevet, hvor man understreket betydningen av et kongregasjonalistisk syn. Mellom menighetene skulle det være et aktivt samarbeide. Den nye italienske baptistunionen tok nå over det ansvaret de ulike misjonsorganisasjonene hadde hatt.
Men italienske baptister skulle snart stå overfor nye og store utfordringer: På 1960-tallet opplevde Italia en ny utvandringsbølge. Den startet i sør og folk dro først til Nord-Italia, senere til Tyskland, Sveits og Beliga. Resultatet var at baptistmenighetene sør i landet nesten ble avbefolket.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar