Jeg spør fordi en danske er opprørt over Shane Claiborne og mener han ikke forkynner evangeliet, fordi han i følge dansken ikke sier de rette ordene slik han oppfatter evangeliet. Lite hjelper det om Shane Claiborne selv har bekjent seg til en skreven trosbekjennelse, hvor det mer enn tydelig går frem at han har et konservativt syn på Bibelen og anser den som øverste autoritet for liv og lære, og ellers bekjenner seg til det vi vil kalle klassisk kristen tro. Men dansken mener at Claiborne ikke sier klart fra om synd og dom og menneskets fortapthet i de klippene han har hørt på taler, lagt ut på You Tube. Da hjelper det ikke med en skreven trosbekjennelse, ei heller at Claiborne lever i et strøk av en av USA's storbyer hvor de marginaliserte lever, og deler kår med dem. I danskens øyne hjelper det lite om Shane Claiborne lever ut evangeliet, om han ikke samtidig sier de rette tingene - alltid.
Nå raser denne dansken mot de fleste som ikke sier nøyaktig det samme som ham, så jeg tar ikke dette så tungt, men det reiser noen viktige spørsmål. De jeg har stilt ved begynnelsen av denne artikkelen.
For meg har Jesu ord i Matt 25,31-46 blitt viktigere etter hvert som årene går. De ordene handler om den endelige dommen. Og der spørres det ikke etter læren, men om handlingene. Ikke så å forstå at lærespørsmål er uvesentlige, for det er de ikke. Man skal ikke lese lenge i de apostoliske brevene før man ser hvor viktig bekjennelsen er. Men spørsmålet er om bekjennelsen alene holder? I Matteus 25 spør Jesus etter hva vi har gjort med de fattige, de som ikke har klær, med de som sulter, med de som sitter i fengsel. Og litt tidligere i samme evangelium sier Han: 'Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje'. (Matt 7,21)
Så mitt spørsmål er: Forkynner vi evangeliet om vi bare forkynner ordene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar