De som mangler Åndens lys bør ikke innlate seg på spekulasjoner om åndelige ting, og ingen skal heller forsøke å tale mens Den Hellige Ånds lys stråler på ham. For der tomheten bor, der er det også uvitenhet, men der Ånden er, er et ikke en gang mulig å tale. I et slikt øyeblikk er sjelen beruset av Guds kjærlighet. Med lydløs stemme fryder den seg over hans herlighet.
Vi bør derfor vente på en tilstand mellom disse to ytterpunkter før vi begynner å tale om Gud. Balansen gir våre ord en harmoni som er til Guds ære. Når vi taler og underviser, får vår egen tro næring fra Åndens lys. Slik får vi selv, ved den kjærlighet som er gitt oss, først av alt smake kunnskapens frukter. For det står skrevet: Bonden som har arbeidet, skal først få av avlingen.
(Diadokus av Fotike, ca 400-486, biskop i Epirus i det nordlige Hellas. Deltok på kirkemøtet i Khalkedon i 451. Flere av hans skrifter inngår i Filokalia, noe som tyder på at han var en bønnens mann)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar