Første verdenskrig etterlot lederne for de italienske baptistmenighetene dessorienterte og forvirrede. Mange gav uttrykk for motstand mot krigen før krigshandlingene brøt ut, men etter krigen var det også mange som hadde patriotiske følelser. Debatten om disse spørsmålene var åpen og ble ført i ulike baptistiske blader og tidsskrifter. En av de tydeligste røstene mot krigen var N.H Shaw som skrev: 'Jeg blir målløs over tanken på at mennesker av god vilje i det hele tatt klarer å holde sammen Kristi lære og ideen om krig, uten å føle motvilje over forsøket på å forene dem med makt, eller i det hele tatt late som at dette er mulig. I det minste burde de la være å si navnet Jesus mens de dreper'.
Andre forsvarte krigen ved å ta et 'rettferdig krig'-standpunkt. Under krigen led mange baptistmenigheter mye, og de mistet økonomisk støtte. Og ikke minst var de menneskelige tapene store. Mange døde.
Fascistene og Romerkirken
I 1922, rett etter at fascistregimet ble startet, bestemte The Baptist Missionary Society å trekke seg tilbake fra Italia og overlot arbeidet til The American Mission. En annen uavhengig engelsk misjon, La Spezia Mission, fortsatte imidlertid sitt arbeid i landet. Disse endringene førte til at The Christian Apostolic Baptist Union opphørte og en ny sammenslutning av baptistmenigheter, nemlig Opera evangelica battista d'Italia.
Fascistregimet var en mørk tid for Italia, og ble det også for landets døperbevegelse. En avtale ble signert av både Mussolini og paven og den innebar at politiet skulle kontrollere alle 'ikke-katolske sekter'! Denne loven førte til at protestanter av alle slag fikk store problemer. De ble nemlig betraktet som fiender av statens religion og for fascistpartiet som hadde makten. Protestantiske menigheter, og særlig baptistene, ble ansett å kunne være tilhengere av en fremmed makt, og i følge det nasjonalistiske fascist regimet sto dette i motsetning til interessene til den italienske nasjonen.
Forfølgelsen vokste i omfang, særlig ute på landsbygda. Støttet av katolske prester og lokale myndigheter slo politiet til mot baptister og andre protestanter. Aviser og andre publikasjoner drevet av baptistene ble forbudt.
Da den andre verdenskrig brøt løs rammet den de italienske baptistmenighetene hardt. Mange menigheter stod helt uten økonomisk støtte. Flere av baptistpastorene som ikke skjule sin motstand mot det fascistiske regimet, ble arrestert, mishandlet eller bøtelagt. Flere av dem ble medlemmer av motstansbevegelsen.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar