Kristenliv i Italia forbinder vel de fleste med Paven, Vatikanstaten og Den romersk-katolske kirke. Men her finnes også andre deler av kirkefamilien representert, blant andre baptister. Døperbevegelsens historie starter først etter at landet ble forenet i 1861. Før denne foreningen fant sted var det umulig å bekjenne en annen tro enn den romersk-katolske, med mindre du ville ha trøbbel. I forbindelse med reformasjonen var det mange enkelpersoner og grupper som spredte seg i de italienske områdene, men mot-reformasjonen ødela dem alle. Gjennom seks århundrer overlevde den liten trofast kristen minoritetskirke forfølgelsestidene. De holdt til i de stupbratte fjellene i den nord-vestlige delen av Italia, og ble kalt for Valdensere. Det er interessant at mens jødene får oppholde seg i ghettoer, blir valdenserne jaget fra sted til sted.Det er i 1848 at jøder og valdensere får borgerrettigheter i kongeriket Savoia. Først i 1861 gjelder dette hele landet, med unntak av Roma. Der får jøder og valdeserne i 1870.
De første baptistmisjonærene
Det er i 1863 at de første baptistmisjonærene kommer til Italia. Edward Clarke og James Wall reiser fra England, støttet av noen venner. I 1870 ankommer amerikanske misjonærer, utsendt fra Sørstatsbaptistene. Samme år fikk en av de engelske misjonærene, James Wall offisiell økonomisk støtte fra Baptist Missionary Society, mens Edward Clarke fortsetter sitt misjonsarbeid støttet av noen venner. Han grunnlegger en menighet i byen La Spezia, som ligger langs den nordvestlige kysten.
James Wall holdt til i Bologna. Han kom raskt i kontakt med evangelister fra De italienske frie menigheter, som delvis var influert av Plymouth Brethren. Denne gruppens opprinnelse finner vi hos vitner i eksil som måtte forlate Italia av politiske grunner. De to til England og Sveits som flyktninger, og kom tilbake til Italia rett etter dannelsen av det forente Italia.
(fortsettes)
Bildet viser Chiesa Christiana Evangelica Battista
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar