Her følger tredje del i serien om Hl.Antonios klosteret i Egypt:
I perioden fra 800-1300 tallet opplevde munkene i Hl.Antonios klosteret en relativ stor fred og trygghet, men det var også perioder med intensiv forfølgelse. Klosteret ble plyndret en rekke ganger av beduiner fra den østlige ørkenen, og det var også de som sto for de delvise ødeleggelsene av Hl.Antonios klosteret i det 11. århundre. Klosteret ble restaurert i det 12. århundre og opplevde en god vekstperiode de neste århundrene. Det ble bygget en form for festningsmur rundt klosteret for å beskytte det mot fiendtlige inntrengere. Innenfor murene var det flotte hager, som inneholdt fruktbærende trær - blant annet epletrær, pæretrær og granatepletrær, grønnsakshager og vingårder og kilder med vann. Det sies å ha vært over 1000 palmer innenfor klostermurene!
Denne perioden var også en sterk åndelig tid for munkene i Hl.Antonios klosteret.
I perioden 1300-1800 begynte de europeiske turistene å komme til Hl.Antonios, på vei til Det Hellige Land. De stoppet her for både hvile og åndelig påfyll. Flere av dem har gitt gode beskrivelser av hva de så og opplevde.
Katastrofe
På slutten av 1500 tallet opplever munkene i Hl.Antonios klosteret en katastrofe. De angripes på nytt av beduiner, klosteret utsettes for store ødeleggelser, og alle munkene lider martyrdøden. Etter en tid hvor klosteret nærmest ligger øde, kommer syriske munker hit og gjenopptar gudstjenestelivet. De hjelper til med gjenoppbyggingen på begynnelsen av 1600-tallet. Etter at restaureringen er ferdig, befolkes Hl.Antonios klosteret igjen av munker fra Egypt og Etiopia.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar