En bønnebevegelse for vanlige arbeidsfolk, del 1

Bønnebevegelsens historie er spennende! Opp gjennom historien har Gud reist opp bedende menn og kvinner, som har tatt ulike initiativ til bønn, som igjen har skapt grobunn for gjennomgripende vekkelser. La meg presentere en av dem. Du har kanskje aldri hørt hans navn før:                          

Arthur Blackwood Stephenson (bildet) var en mann som hadde nød for vanlige arbeidsfolk og deres åndelige ve og vel.

I 1872 grunnla han 'The Civil Service Prayer Union'. Den skulle berøre mange mennesker som 'arbeidet på gølvet', det vil si de som var nederst på samfunnsstigen yrkesmessig.

Arthur Blackwood Stephensen (1832-1893), var sterkt grepet av det han hadde opplevd under den forferdelige Krim-krigen som raste i årene 1853 til 1856. Det var en krig mellom Russland på den ene siden, og Det osmanske riket med deres forbunnsfeller: Storbritannia, Frankrike og Sardinia på den andre siden. Krigen startet som den såkalt tiende russisk-tyrkiske krig, men den økende russiske innflytelsen på Balkan, og ikke minst Russlands ønske om tilgang til Middelhavet, førte til at de allierte grep inn i krigen. Et ikke uvesentlig motiv for Krim-krigen var at tsar Nikolai I av Russland mente at Den ortodokse kirke var blitt ydmyket da osmanerne hadde gitt Den romersk-katolske kirke adgang til Det hellige land.

Krim-krigen gav svært høye tapstall av menneskeliv. Både på grunn av krigføringen, men også på grunn av epidemier - kolera, dysenteri og den såkalte 'krim-syken' - en form for influensa.

Krim-krigen vekket Arthur Blackwood Stephensens åndelige bevissthet. Han kjempet med en verden av 'opera og teater, fest og flirt'. Som hadde vært hans liv frem til nå. Han forteller om den sjelelige kampen som raste i hans indre: 'Verden i hjertet, Gud i min samvittighet'.

Han falt stadig i gamle synder. Han forrådte seg selv mange ganger. Verden ville ikke gi slipp så lett.

Under et ball på Buckingham Palace 17. juni 1856 forstår han at han ikke kan fortsette å leve slik lenger - haltende til den ene eller den andre siden. Han måtte velge. Men kampen ble hard.

Han elsket dette selskapslivet. Dansen. Kvinnene. Sositeten. Natten til 28. juni var han igjen fristet til å ta del i ikke mindre enn tre ball. Han kastet seg uti det. Da det tredje ballet gikk mot slutten, kom Arthur Blackwood Stephensen i kraftig syndenød. Han forteller at han satt under en av disse store kandelaberne da han sterkt grepet av Gud, måtte bøye kne og overgi sitt liv helt og fullt i Guds hender. Det var en real omvendelse som fant sted.

(fortsettes)