I går leste jeg dette på nytt, og det trengs ingen flere kommentarer fra min side, enn dette: det er blendende vakkert!
Det heter:
Under himmelen
Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.
Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner
de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens
kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.
Jeg er et menneske.
Jeg har
erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar