Utholdende bønn, del 1

Her begynner en ny artikkelserie skrevet av Peter Hoover, som jeg har oversatt. Flere har gitt uttrykk for at de verdsetter disse artiklene som omhandler gammel vekkelseshistorie. Det setter jeg stor pris på. Jeg var nylig i kontakt med Peter Hoover, som gleder seg over at disse artiklene blir oversatt til norsk:

Guds løfte over et lite tettstedet på landsbygda: Epfig im Elsass. Kan du gjette deg til hvilket land denne landsbyen tilhører?

Hvis du gjettet Frankrike, valgte du rett, i hvert fall var du politisk korrekt. Men om du gjettet på Tyskland er du kulturelt og historisk på rett spor.

Landsbybeboerne i Epfig, med alle sine naboer bor "im Elsass" (Alsace), historisk sett en tysk provins på vestsiden av Rhinen. Men i løpet av de siste fire hundre årene har deres landområde ofte byttet side mellom Tyskland og Frankrike men det endelige skiftet fant sted mot slutten av 2.verdenskrig når Alsace ble permanent fransk. Det tyske språket døde raskt ut, og selv Amish-etterkommere som fremdeles bor i området - slike som Chrisophe Kropp (Kropf) og Valiere Kipfer (Küpfer), Jean-Michel Hochstetter (Hochstädtler) og Pascal Joder (Jödter/Yoder) fant det mer attraktivt å studere engelsk som deres andre språk, enn morsmålet til deres forgjengere. Men er mer til denne historien.

Tidlig på 1800-tallet levde Jacob og Magdalena (Rothacher) Kropf, som var medlemmer av en Amish-menighet, i utkanten av landsbyen Epfig. Hvis du husker noe som helst av det som hendte i Frankrike på denne tiden, så er det ikke vanskelig å forestille seg hvor usikkert og vanskelig denne familiens liv fortonet seg.

Den blodige franske revolusjonen brøt ut når Jacob bare var fem år gammel. To år senere ble kongen og dronningen av Frankrike - Ludvig 16 og hans kone Maria Anoninette - offentlig henrettet i Paris. "Terrorens år" fulgte frem til 1804, det året fylte Jakob 20, når Napoleon Bonaparte tok over makten. Det ene massive slaget ble etterfulgt av et nytt. Til tross for farene ba Jacob og Magdalena om å få gifte seg. Det skjedde på et Amish-møte i 1811. Hunger, flukt, plyndringen av så mye av Europa fulgte, inntil Napoleon ble beseiret. Men nådetiden ble kortvarig.

I 1815 - på den tiden hadde Jacob og Magdalena fått to sønner - hadde Napoleon funnet veien tilbake. Mer vold og slaget ved Waterloo fulgte. Napoleon ble sendt i eksil til den ensomme øya St.Helena.

Det var på denne tiden at Jacob og mange andre som tilhørte Amish-folket i Alsace følte seg overbevist om at de trengte å rømme Frankrike for enhver pris. Om det ville bli bedre eller ikke, følte de seg ikke sikre på. Alt de ønsket seg var å skaffe seg franske pass og unnslippe.

Egalite, fraternite et liberte - liket, brorskap, frihet - det mye brukte franske slagordet synes ikke å være noe annet enn noe det var godt å komme seg unna. Endelig kunne familien til Jacob stue sammen bagasjen sin og finne sine tildelte plasser på et skip som seilte ut fra havnen i La Havre (bildet) til den nye verden. Med sine tre små gutter ombord, Jacob Jr, Christian og Heinrich, krysset de havet og kom trygt frem, midlertidig i Pennsylvania, der Magdalena fødte ei jente, Elisabeth, 22.januar 1822.

(fortsettes)