Kommuniteten hadde vært i en krise i en lang tid; assistentene ønsket ikke å være der og de om hadde funksjonshemminger hadde det ikke bra, osv.
Vi glemmer at før det er blitt et problem, så er kommuniteten fattig og i smerte. På en mystisk måte er Gud nærværende der. Ropet fra et fellesskap i smerte er også et rop fra de fattige. Vi må nærme oss et slikt fellesskap med stor kjærlighet og respekt."
Jean Vanier i Community and Growth, side 150. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar