Ingen ting er tilfeldig når det handler om Herren!
I går skrev jeg om de frustrasjonene Roy Godwin opplevde etter en stund på retratstedet han skulle være leder for. Roy Godwins store lidenskap var å se mennesker komme til tro. En dag, i sin frustrasjon, sa han til Gud: "Om du ikke gjør noe, kan jeg ikke bli værende her!"
Gud skulle svare hans ærlige bønn. Svaret var faktisk ganske så uventet, og skulle bli selve 'kick-starten' på den unike tjenesten man finner ved Ffald-Y-Brenin - den tiltrekningskraften stedet har for mennesker med alle slags bakgrunner. Mange av dem bar på en djup lengsel etter Gud, uten å forstå hva det var.
Det første paret som kom, rett etter at Roy hadde bedt, nærmest snublet over stedet ved en 'tilfeldighet'. Roy viste dem rundt, tilbød dem en kopp tea, og tok dem med inn i kapellet. Her spurte han om han kunne be for dem og ba en enkel velsignelsesbønn. Da begynte mannen å gråte. Diskret forlot Roy mannen og lot ham være alene slik at Herren kunne fullføre det Han hadde begynt. Neste dag skjedde det noe lignende og Roy begynte å forstå at man ikke trengte sterk lovsang og hjertevarm forkynnelse for at mennesker skulle komme inn i Guds nærhet.
Istedet berørte en enkel gjestfrihet, en kopp tea og Gudsnærværet i stillheten og den naturlige skjønnheten mennesker på en helt spesiell måte.
Gradvis begynte Herren å vise Roy hvordan hans tjeneste skulle utvikle seg ved Ffald-Y-Brenin.
Med sin evangelikale bakgrunn hadde ikke Roy noen tradisjon for liturgisk bønn, men han hadde alltid hatt interesse for keltisk spiritualitet, med sine misjonsbevisste kommuniteter bestående av gifte, enslige og konsekrerte mennesker som levde sammen. Dette synes å tilby en stabilitet ikke ulikt den man fant i klostrene blandet sammen med Åndens frihet.
Så det utvikle seg en daglig bønnerytme som skulle bli selve hjertet i det som skjer i Ffald-Y-Brenin. Bønnerytmen består av tidebønner blandet sammen med spontane bønner.
Arbeidet er økumenisk. Hver og en som er med har med seg sine egne natur- og nådegaver, og man deler de ulike kirkenes rikdom med hverandre.
Et særpreg er den såkalte velsignelsesbønnen. Man evangeliserer gjennom å velsigne. På fredager bes velsignelser over nabolaget, både sauene og gjeterne, lærere og elever og ekteskap. Frukten av denne bønnen har man sett gradvis. Den lokale kirken som ikke hadde hatt dåp på mange år kunne plutselig ha syv. Noen av bøndene har registrert at de har bedre avlinger og sunnere dyr.
Noe av det som Den Hellige Ånd har utført ved Ffald-Y-Brenin har vært spektakulære. Ikke minst gjelder dette de mange helbredelsene. Men det skjer også mye hverdagslig og ordinært. Mange har kommet til tro.
Mer om dette i neste artikkel.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar