Det finnes en egen salme som forteller om bønnen om natten:
"Se, lov Herren, alle Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om nettene! Løft hendene opp til helligdommen og lov Herren! Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord." (Salme 134)
Det hender i slike nattetider at jeg tenker på bønneatmosfæren som finnes rundt Guds trone. Den himmelske tronsalen er et sted fylt av herlighet, og gullskålene som finnes der fylles med de helliges bønner. Serafer, disse himmelske vesener, har omgitt Guds trone fra evighetens morgen. Det er et mektig syn profeten Jesaja ser:
"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer sto omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet." (Jes 6,1-3)
Det er interessant å sammenligne dette synet Jesaja har med det synet Johannes har, når Johannes får se Herrens trone. Da leser vi dette i Bibelens lovprisnings- og tilbedelsesbok: Åpenbaringen:
"Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall. Og midt foran og omkring den, er det fire livsvesener ... Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer ..." (Åp 4,6 og v.8b)
Foran tronen er det noe som skjer dag - og natt. Et sted fylt av tilbedelse, av røkelse. Så mektig! Det må være et fantastisk sted.
Og de som ber lever med i denne atmosfæren. Når vi løfter hellige hender mot helligdommen, skjer det noe både på jorden og i himmelen. Bønnen i Jesu navn gir oss tilgang til tronsalen, vi kobler oss på all aktiviteten som finnes der. En beder - selv om han eller hun ber i ensomheten om nettene - er ikke alene. Man blir en del av denne fortettede bønne- og tilbedelsesatmosfæren som finnes foran tronen:
"Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse - det er de helliges bønner ..." (Åp 5,8)
"Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken og røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner..." (Åp 8,3-4)
Jeg vil være en del av det som skjer foran Guds trone! Dette vil jeg ha del i! Dette er min lengsel!
Jeg deler den med kong David:
"Én ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter. At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)
Hvor fantastisk er det ikke i himmelen! Ikke nok med at Guds herlighet er der - himmelen er også full av sang og musikk og mektige lyder. Rundt troen er det ikke stille!
"Fra tronen går det ut lyn og røster og tordendrønn ..." (Åp 4,5)
"Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så og hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen. De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet og alt som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åp 5,9-14)
Det er mektig, dette! Slik er det rundt tronen! Det er denne bønnens og tilbedelsens atmosfære jeg vil inn i.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar