Her ser du et bilde av Bon Homme Hutterite Community i Sør-Dakota. Bygningene ligger høyt oppe over stranden til Missouri elva. Bildet er fra midten av det 20. århundre.
Du undrer deg kanskje over hvorfor jeg så ofte skriver om ting som skjedde for lenge siden, i stedet for å se fremover til Kristi gjenkomst. Lever jeg i fortiden?
Absolutt ikke. Alt det som har skjedd med meg i fortiden og det som skjer med meg nå har blandet seg sammen i meg. Det som skjedde før i tiden vil fortsette å skje i fremtiden, helt til Jesus kommer igjen. Så for å forutsi fremtiden, la oss se tilbake på fortiden og lære! Da vil alt gi mening.
I 1937 dro en Ordets tjener (benevnelsen brukes om pastor blant Hutterianerne, min anmerkning) fra Bon Homme kommuniteten, ved navn Michael Waldner til England og Nazi-Tyskland, for å besøke et nytt fellesskap av troende, grunnlagt av Eberhard Arnold. Men verken Michael Waldner eller hans reisefølge, David Hofer, fra Manitoba, hadde noen anelse om hva som skjedde i Tyskland på den tiden. Les denne historien, undre deg og be! Skulle det være slik at vi selv står på randen av krig? Eller noe enda mer drastisk?
Skyene er røde.
DAGBOKEN TIL MICHAEL WALDNER
Bon Homme, Sør-Dakota, 1937.
Dette er side en av dagboken til Michael Waldner. Lenge har jeg gledet meg over hans fascinerende beretning, men i fjor, når jeg besøkte Amerika, kom jeg over en engelsk oversettelse, og jeg kan nå glede dere med innholdet.
Michael Waldner (1878-1947), Ordets tjener giftet seg med Susannah Hofer (1880-1964). Begge to ble født i Bon Homme kommuniteten, noen få år etter at deres foreldre kom fra Russland (nå Ukraina) til Sør-Dakota.
Michael og Susannah fikk fjorten barn: Susannah, Michael, David, Samuel, Johannes, Jacob, Katherina, Joseph. Georg, Paul, Daniel, Sarah (som døde ung), ennå en Sarah, og en gutt som døde 15 dager gammel, før han hadde fått noe navn.
Trofast tjente Michael sitt fellesskap frem til han døde 23. januar 1941. Åtte år senere tok hans mange sønner del i grunnleggelsen av en datter-kommunitet kalt Platte, vestover og langsetter Missouri elva. Et stort antall av medlemmene av Elmendorf og Bruderhof-kommunitetene, er etterkommere av Susannah og Michael Waldner.
Reisen til Europa
Det følgende er en reiseberetning, som forteller om det som skjedde i 1937, en reise fra Amerika til Europa, gjort av Tjener David Hofer, James Valley Gemeinde, og Tjener Michael Waldner, Bon Homme Gemeinde.
Hensikten med reisen var å besøke en Gemeinde - et menighetsfellesskap - i Tyskland som hadde alt felles. Dette fellesskapet hadde startet i 1920. Det hadde lenge vært et ønske at noen av oss skulle reise dit for å besøke dem for å oppmuntre og styrke dem i deres gjerning.
Så skjedde det at deres ledende eldste, Eberhard Arnold, kom til Amerika i 1930. Han ble der et helt år og besøkte alle de 39 nord-amerikanske Bruderhöfe (ikke lett å finne dekkende ord på norsk, men dette er stedet hvor kommunitets- eller fellesskapets medlemmer bor og hvor medlemmene har alt felles). Han ble døpt og bekreftet som medlem av Hutterite-bevegelsen i Alberta, Canada. På den tiden hadde han et sterkt ønske om at to eller tre brødre kunne besøke dem. Vi gav ham et løfte om dette, men det skulle gå syv år før det kunne realiseres. Forut for denne reisen ble det holdt et stort møte i Rosedale Gemeide, Canada, i desember 1936.
Joseph Kleinsasser, som er Ordets tjener i Milltown Gemeide, som var ledende eldste blant Schmiedgemeinden (en gren av Hutterite-bevegelsen, min anmerkning), forsto da at en Ordets tjener fra Manitoba, en broder fra Lehrerleut og en broder fra Dariuskeut (begge retninger innen Huteritebevegelsen, min anmerkning) skulle velges ut for å foreta denne reisen. Midlene for å finansiere reisen skulle samles inn fra alle Bruderhöfene. David Hofer fra James Vally Bruderhof fra Manitoba ble valgt og skulle forberede seg for reisen.
På samme tid henvendte ledende eldste Joseph Kleinsasser seg til det som kalles Lehrer (et slags læreråd) og til Darius Bruderhof, men begge gruppene avviste forespørselen. Det ble derfor bestemt at noen andre fra Schmiedgemeinden skulle ta på seg ansvaret med å reise sammen med David Hofer. Det ble da bestemt at broder Michael Waldner, fra Sør-Dakota, Bon Homme Colony, skulle ta dette ansvaret på seg selv. Denne forespørselen ble ikke avvist. Vi ble enige om dette fordi vi alle skylder å være lydige.
Vi dro først til England, så til Tyskland og Liechtenstein og derfra dro vi til alle landene til våre kjære forfedre unntatt Russland.
Med Guds hjelp har jeg skrevet ned alt det vi synes var viktig. Det er ikke mulig å fortelle i detalj alt det vi lærte og så på denne reisen, men ved Guds hjelp ønsker vi å beskrive det kort.
Vel, når alt var klart for reisen kom Ordets tjener, Joseph Waldner, fra Huron Bruderhof, til David Hofer i Valley Bruderhof og holdt det vi kaller et farvel-Gebet (bønnemøte). Det ble gjort inderlige bønner til vår trofaste Gud, at Han måtte sende sine engler for å veilede oss og ta vare på våre kjære brødre og føre dem tilbake med mot i sine hjerter, faste i troen og med gode nyheter.
7. januar 1937 ble Ordets tjener David Hofer sendt ut med varme tårer og lagt i Guds beskyttende hånd. Med tungt hjerte tok han farvel med sitt kjære Bruderhof og med sin familie og reiste til Winnipeg. Klokken ti om kvelden 9. januar kom han til Bon Homme Bruderhof i Sør-Dakota. Der var det mye snø og svært kaldt.
26. januar ble det holdt et farvel-Gebet som Ordets tjener David Hofer hadde ansvaret for. Hele gemeiden ble kalt sammen. Hensikten var å be til Herren i inderlig bønn at vår kjære Herre ville sende sine hellige engler for å lede oss på alle våre veier, slik Han gjorde det på Tobias' tid, slik at vår munn og våre tunger må proklamere Hans rene sannhet. Dette er vårt hjerteligste ønske til Gud, gjennom Jesus Kristus, amen!, og at vi må bli beskyttet mot urettferdighet og at Han må bringe oss tilbake til til vårt folk, hele i tro og sunne i kropp. Amen.
Om morgenen 27. januar 1937, begynte vår reise og med tunge hjerter tok vi farvel med hele vår Gemeinde og vi ble overlatt til Guds beskyttende hender. Med Guds hjelp forlot vi Bon Homme Bruderhof på hestesleder. Det var svært mye snø og svært kaldt. Det var en slitsom reise, for veiene var føket igjen på grunn av de store snømengdene. På denne måten kom vi til byen Tabor. Fra Tabor reiste vi med bil til Yankton, hvor vi tok toget til Sioux City, og fra der et stort tog til Chicago.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar