Philip Britts, en engelskmann som var blitt omvendt, ble en av kommunitetens mest verdsatte poeter. Når kommuniteten ble tvunget til å forlate Europa under 2. verdenskrig, dro Philip sammen med en stor gruppe med flyktninger til Paraguay. Der tjente han kommuniteten som en hensynsfull og vennlig Ordets tjener inntil han døde av tropisk feber i 1949, og etterlot seg kone og fire barn.
19. februar dro vi til Swindon, en by med 60.000 innbyggere. Jeg dro sammen med Heini for å kjøpe en traktor. Husene er ikke større enn tre etasjer, de er 300 til 400 år gamle. Veiene går i alle mulige retninger og de er ofte smale, så det er ofte svært vanskelig for to biler kan passere hverandre. Fortauene er heller ikke brede. Bygningene er for det meste av stein og takene av skifer.
18.februar Michael Waldner ansvaret for bønnestunden (Gebet), 1.Pet 4. Misjonsarbeid rettes mot de som hungrer og tørster etter Guds ord.
19. februar dro vi til London, den største byen i verden, med 10 millioner innbyggere. Det var bestemt at vi, sammen med Heini, skulle gå til anskaffelse av en traktor, og se etter den for Bruderhof.
London har en jernbanestasjon som er to kvartaler stor, den er rund. Taket er av glass. Toget går under jorden, fire nivåer under bakkenivå og tre ovenfor. Det går et tog hvert femte eller sjette minutt. Vi krysset Themsen. Den er 400 fot bred. Det er vegger, og den er farbar. Vi dro drøyt 160 mil sørover. Der er det fjell. Vi passerte 12 tunneler, noen av dem ganske lange. Vi dro til en by ved havet, som het Bexhill, med 22.000 innbyggere. Denne byen har en mur langsetter havet. Havet stiger og faller, og når det faller, plukker folk opp ting langs stranden.
Vi så også borgruiner fra krigen. Vi så også en Woolsworth butikk. Vi kom hjem 9. mars.
10.mars, en regnfull og kjedelig dag. Vi leste brev vi hadde fått fra Rhön Bruderhof. Kreditorene vil at de skal selge alt sammen - kveget og andre ting. Det skal visstnok være en auksjon i dag.
11.mars fikk vi rapport fra de som ble sendt ut på misjonsoppdrag. De fant mennesker som ville besøke Brudehof som gjester. De mottok også almisser. Tre ting laget ved dreiebenken og bøker ble solgt.
13. mars ble det holdt et møte om hagearbeidet og det ble bestemt hvor mye som skulle bli plantet.
14. mars var innvielsesdagen foran påskehøytiden. Innvielsen er et Åndens verk og alle ønsket å ta del i Herrens ihukommelse (nattverden) i djup gudsfrykt.
15. mars. I dag på ett års dagen for grunnleggelsen av Cotswold Bruderhof fikk vi høre om det som har skjedd med flyktningene fra Rhön Bruderhof.
16. mars ble påskebrevet lest. Det berørte alles hjerter. Fire personer stod fram, bekjente og erkjente feil de hadde gjort.
17.mars en regel innført som sier at dem som kommer for sent til et måltid skal ta oppvasken - det være seg en bror eller søster - men enhver som har en god grunn som at han tjener kommuniteten - vil bli unnskyldt.
18 mars besøkte vi de syke. Gamle Ludwig, 63 år gammel, og andre. De var alle glade og takknemlige over å være en del av kommuniteten, hvordan Herren hadde ledet dem og opplyst dem. Fellesskapet er et trøstens sted for dem og gir deres samvittighet fred.
19.mars leste vi et brev fra Hans Zumpe. Innholdet var trist. Det handlet om en som var under menighetens disiplin. Det hadde også hendt at noen som ba om å bli døpt var blitt avvist. Den som var under menighetens disiplin var blitt avslørt, og nektet ikke for noe.
20.mars. Fødselsdagen til David førte til litt av en overraskelse i dag. De sang tre sanger utenfor døra til huset og to innendørs. De gav oss også to dreide boller, treet kom fra en gammel stall. Stallen var 400 år gammel.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar