Hva er en anabaptist? Eller: Hvem er en anabaptist? Del I

Dette spørsmålet får jeg med jevne mellomrom. En som svarer godt er Scott McKnight, og jeg har valgt å oversette en artikkel han har skrevet. Scott McKnight er en anerkjent autoritet når det gjelder Det nye testamente, tidlig kristendom og den historiske Jesus. Han har skrevet mer enn 50 bøker, og er professor i Det nye testamente ved Northern Seminary i Lombard, Illinois.

"Den beste måten å finne svaret på 'hva' en anabaptist er, er ved å lese historiene anabaptister forteller. Den eksepsjonelle studien til Peter Mommsen: 'Homage to a Broken Man', som er historien om J. Heinrich Arnold, er en av de beste måtene å lære hva anabaptismen (virkelig) er. 

Faktum er at det beste og det verste ved anabaptismen finnes her. 

Men før vi kommer så langt, gjentar jeg det som er blitt sagt her, en rekke ganger, nemlig: Omrisset av anabaptismen er å finne i den klassiske boken 'The Anabaptist Vision' av Harold S. Bender. Nei, ikke alle anabaptister deler Benders visjon, og det er også slik at enkelte i dag, lik Thomas Finger i hans studie: 'A Contemporary Anabaptist Theology', eller J. Danny Weaver i 'Becoming Anabaptist,' vil ramme det hele inn annerledes. Men det kan likevel sies at Bender's skisse er det mest innflytelsesrike synet på anabaptismen i det 20. århundre. 

Anabaptismen er hovedsakelig ansvarlig for den ikke-konformistiske innflytelsen av kirken - for å være på den sikre siden, hadde den forbindelse til noen før dem, for eksempel Valdenserne i Italia, men anabaptistene var også radikale i deres ikke-konformative holdning til staten og til statsstøttede kirker - det er, Den romersk-katolske kirke, lutheranerne og de reformerte. Alle ikke-statlige kirker i USA, og det er de fleste, står i gjeld til anabaptistene.

For Bender, så står anabaptistene for den fulle implementeringen av Reformasjonen, og han er brrømt for sine det han anser er tre hovedtrekk ved anabaptismen:

1. Essensen i den kristne tro, eller det kristne liv, er disippelskap - en forpliktet etterfølgelse av Kristus på alle livets områder.

2. En ny oppfatning av kirken som et brorskap og fellesskap. Den rådende oppfatningen blant katolikkene og de reformerte var en kirke som var var nasjonal, institusjonell og sakramental, mens det rådende synet blant anabaptistene er at kirken er fellesskap eller familie.

3. En ny kjærlighetens etikk og en fredfull ikkevoldelig motstand. Bortsett fra noen få unntak som Balhasar Hubmaier og den helt spesielle saken rundt Thomas Müntzer, levde anabaptistene et liv preget av kjærlighet og ikke-vold. De nektet å tvinge noen.

(fortsettes)