Dette bildet av den gamle munken har fulgt meg en god stund nå. Jeg vet ikke hvem han er. Men bildet sier meg mye om levd liv - enkelhet, ydmykhet, trofasthet. erfaringsbasert tro, forsakelser. Et stille liv.
Det gir meg mot til å fortsette på veien.
Selv om den av og til er krevende.
For tiden lever jeg med sangene til Hilde Svela. De gir meg så mye trøst. Og blant alle de vakre sangene på hennes nye CD stanser jeg med en aldeles nydelig sang skrevet av Sigurd Svela, hennes mann. Selv om den er skrevet til farmor, passer den så godt til bildet av denne ukjente munken, ja, teksten passer til alle enkle Herrens vandringsmenn og kvinner, som levde det stille livet.
Den vei du har gått
Den vei du har gått, fulgte slektens spor mot himmelen
De steiner som du la, har du bygget her med trofasthetens hånd. Den vei du har gått, ledet vår fot gjennom vrimlen. De bønner du ba, lot oss vandre i Hans ånd.
Den vei du har gått, var en lovsang i det stille.
De dager du gav, fulgte stiene langs troskapshetens vei.
Den vei har gått, løftet det Navn du har hyllet
Det vitne du var, gav oss lys og mot fra deg.
Du har speilet himlens slott i våre hjerter
Ditt liv har plantet troens spire, dype spor
Du har tegnet Jesu ansikt på vår panne
Velsignet dine søsken her på jord.
Det mål du har nådd, takk vil omslutte ditt minne.
Din dag er nå slutt, nå skal hjertet ditt få hvile i hans fang.
Ditt mål har du nådd, en evighet har du vunnet.
Den troen du bar, gav oss toner til vår sang.
Er det ikke vakkert? Og så sant. Om manges levde liv i det stille. Jeg skulle ønske at mange oppdaget skatten i Hilde Svelas CD: Ver hos meg. CD'en er utgitt i samarbeide med Skjærgårdssang. Hilde Svela har en egen webside hvor CD'en kan bestilles: www.hildesvela.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar