Det er historisk sus over retreatsenteret som Roy og Daphne driver langt utenfor alfarvei, i Pembrokshire ved FTfaid-y-Brenin, i Wales. Retreatsenteret er lokalisert i en region hvor kristne først slo seg ned for 1600 år siden. Området fikk navnet "englenes ås" - ikke uten grunn! Dette er et sted som er 'innbedt". Blaenannerch Chapel, hvor vekkelsesevangelisten Evan Roberts fikk et så sterkt møte med Den Hellige Ånd, i 1904, er like i nærheten.
"Roy Godwin er en smilende mann, med et muntert ansikt, hvis ansikt skinner som en lyspære," skriver en av de som har møtt ham. Godwin kan fortelle om bemerkelsesverdige ting som skjer i hans vakre retreatsenter i det sørlige Wales.
Om turgåere som ligger i bregnene leende etter at de har kommet til retreatsenteret til fots. Om tilfeldige fremmede som har kommet til landsbyen og følt seg dratt hit, og som er blitt tatt med til kapellet, og har brutt sammen i tårer og om besøkende som har hatt syner hvor de har sett Jesus - og alt dette midt i skjønnheten og stillheten i de walisiske åsene.
Retreatsenteret ligger høyt oppe på en ås, utsikten er storslått. Nesten så den tar pusten fra deg. Den Hellige Ånd synes alltid å ha vært i virksomhet her. Brynah, en tidlig keltisk munk fra Irland, som evangeliserte dette området, pleide å klyve opp på denne åsen. Og som sagt: stedet er kjent som Carn Ingli - englenes ås. Årsaken er nok at mange har kjent Gudsnærværet her, og noen har sett engler.
På 1800-tallet ble det originale bondegårds-huset registrert som et sted for gudstjenester og det var med dette som utgangspunkt at kapellene i området ble bygd. Den som opprinnelig hadde visjonen om et retreatsenter her var Phylida Mould, som har inspirert av tittelen til en bok av Francis Schaeffer: "How should we then live?" Hun ba og følte at Herren gav henne en syn av et vakkert sted for tilbedelse, en fjelltopp-idyll hvor kristne kunne komme for å bli forfrisket og møte Gud i skaperverket og det hverdagslige liv.
Hun skulle vente i mange år før dette ble en realitet, og holdt på å gi det hele opp, da hun og hennes ektemann kom over Ffald-Y-Brenin, og forstod med ett at stedet hadde alt det hun lette etter.
Noen år senere blir Daphne og Roy Godwin en del av historien.
Verken han eller hans kone ønsket seg hit. Roy var evangelist og hadde en fremgangsrik tjeneste som leder gjennom New Churches Network. På grunn av ulike omstendigheter hadde han ganske nylig forlatt tjenesten og fått seg en godt betalt sekulær jobb.
Roy forteller: "Jeg var ikke ferdig med den første dagen i den nye jobben da han tenkte: 'Hva gjør jeg her egentlig?' Jeg kom inn i et forferdelig mørke og fortvilelse og en følelse av at Gud ikke var med meg lenger. Noe slikt hadde jeg aldri følt noen gang."
Han ringte kona og sa: "Jeg er på feil sted!" Roy sa opp jobben, og uten noe å gå til, satte de sin lit til Gud. Omtrent på denne tiden får Roy og Daphne en telefon. Det er Phylida Mould som ringer for å minne han på tilbudet hun har gitt ham om å bli leder for retreatsenteret Ffald-Y-Brenin. Men Roy hadde ingen bakgrunn med retreat-arbeid i det hele tatt. Han hadde ikke en gang vært med på en retreat. Han visste ingenting om noe som hadde med det å gjøre i det hele tatt.
I det han ba over forespørselen og delte sine frustrasjoner med Gud, følte han at Herren sa til ham: "Det er fordi du vet at du ikke har noenting at jeg har brakt deg hit - alt du kan gjøre er å se hen til meg."
Så talte Herren på nytt og sa at før Ffald-Y-Brenin kunne bli et bønnens hus, måtte Roy selv bli et bønnens hus. Roy husket at han tidlig i sin tjeneste hadde tilbrakt timesvis i bønn til Herren, men at han var blitt så travel i sitt arbeid for Herren at han ikke hadde tid for å be.
Han undret seg over om han i det hele tatt visste hvordan man skulle be og vendte seg til Herren helt sønderknust. Etter hvert som han kom nærmere Gud fornyet han sin intimitet med Gud, og Den Hellige Ånd lærte ham en ny måte å be på. Det innebar blant annet bønnevandringer. Roy og kona gikk rundt på den 30 mål store tomta, velsignet den og ba om Jesu blods beskyttelse over hvert eneste rom i husene.
Roy's lidenskap derimot var å nå ikke-troende med evangeliet, ikke bare kristne som skulle komme avsides. En dag han var veldig frustrert, sa han til Gud: "Jeg klarer ikke å bli her, hvis ikke du gjør noe."
Det er etter å ha bedt denne bønnen at tros-eventyret starter. Men mer om det i morgen.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar