"Nesten alltid når vi snakker om bønn, tenker vi på noe vi gjør...Vår kristne visdom forsikrer oss at bønn vesentlig er hva Gud gjør, hvordan Gud henvender seg til oss, ser på oss. Det er ikke først og fremst noe vi gjør for Gud, noe vi gir til Gud, men hva Gud gjør for oss. Og hva Gud gjør for oss, er å gi oss sitt guddommelige Jeg i kjærlighet.
Enhver tale om bønn, hvis vi skal stå i sannhetens klare og rene atmosfære, må begynne med å reflektere i fast tro over hva Jesus viser oss om Gud. La oss gå rett til sakens kjerne. Hva er selve det sentrale budskap i Jesu åpenbaring? Uten tvil er det Guds betingelsesløse kjærlighet til oss, til hver av oss: Gud , det uutsigelige og ufattelige Mysterium, all virkelighets Virkelighet, alt livs Liv. Og dette betyr at guddommelig Kjærlighet ønsker å kommunisere sitt Hellige Jeg til oss. Intet mindre! Dette er Guds ugjenkallelige vilje og hensikt; grunnen til at alt som er er og hvorfor hver av oss eksisterer. Vi er her for å motta denne uutsigelige, alt omdannende og alt velsignende Kjærlighet. Godt informerte kristne vet dette teoretisk, men dessverre er det få som virkelig forstår det. Og her må jeg minne om noe viktig: "Virkelig" å forstå det, innebærer ikke å føle for det. Virkelig å vite betyr å leve ut denne kunnskapen, og ha den som grunnlag for livet. Det betyr at vår måte å se tingene på, våre holdninger og handlinger, springer ut fra denne kunnskapen."
- Ruth Burrows, (bildet) karmelittnonne, i boken: Bønnenes innerste vesen. Efrem forlag 2009, side 9-10.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar