tirsdag, juli 17, 2018

Prestekonas sterke hverdagslige vitnesbyrd

I går leste jeg en vakker, sterk og sann fortelling om en kvinne ved navn, Olga Michael, kjent også som Olinka. Jeg måtte bare oversette den, slik at jeg kunne dele den med mine lesere. Jeg tror mange, i likhet med meg, vil bli berørt. Dette er vitnesbyrdet om en enkel kvinnes tro, om kristen tro i praksis, og som setter djupe spor etter seg. Som regel er det ikke de store ordene som teller, men gjerninger gjort i kjærlighet.

Olga Michael var gift med en prest i landsbyen Kwethuk, som ligger ved elven Kuskokwan i Alaska. Hun var kjent for sin gudfryktighet og for sitt barmhjertighetsarbeid.

Olinka tilhørte urbefolkningsgruppen Yup'ik i Alaska. Hun ble født 3. februar i 1916. Mannen hennes, Nikolaj Michael, var postmester i landsbyen og hadde ansvaret for stedets dagligvarebutikk. Senere ble han ordinert prest, og senere forfremmet til erkeprest.

Olinka var ikke bare prestekone, men også jordmor. Selv ble hun mor til 13 barn. Åtte av dem levde opp og ble oppdratt av Olinka. Mange av sine barn fødte hun helt uten noen hjelp fra noen jordmor.

Olinka var kjent for sin medfølelse og omsorg for alle som hadde lidd overlast og blitt misbrukt, spesielt de som var blitt seksuelt misbrukt. Selv om familien var fattig, ga hun sjenerøst til de som var fattigere. Ofte ga hun vekk sine egne barns klær til de som hadde større behov enn dem selv. Hun var også kjent for evnen til å kunne se om noen var med barn, selv før kvinnene selv var det.

Når Olinka døde 8. november 1979 var det mange mennesker som gjerne ville ta del i begravelsen. Mange av de bodde langt unna. Siden det var november, gjorde vinterværet det helt umulig. Men når begravelsesdagen kom brakte varme vinder fra sør med seg varm luft til disse områdene, og veiene tinet og ble farbare. Når de sørgende skulle følge kisten ut av kirken kom det en flokk med fugler. Snøen hadde også smeltet ved graven, slik at det var lett for de som skulle grave den. Kvelden etter begravelsen ble det normalt vintervær igjen.

Mange ærer det gode minnet til Olinka. Hennes ortodokse tro var et sterkt vitnesbyrd for mange.

Ingen kommentarer: