Om å gi slipp på det planlagte og leve med Guds 'plutselig'

Livet er også alle disse ustrukturerte timene av dagen! Det er mange av dem. For ved dagens slutt oppdager vi vel alle at dagen ble annerledes enn det vi hadde tenkt, eller for den saks skyld planlagt. Den begynte på en måte, men iløpet av dagen tok den en helt annen retning. Og det søvnen griper tak i oss tenker vi: I morgen skal jeg få mer orden på ting! Ikke slippe tak i det jeg hadde tenkt, men være mer strukturert. Så våkner vi, gyver løs på planene, og så sklir timene fra oss. Igjen.

Vi sliter vel med alle disse 'skulle' og 'burde'. Det blir mange av dem også.

Og så ender vi opp med skuffelser, bebreidelser og dårlig samvittighet.

Fordi dagen ikke ble som den burde.

Men burde vi ikke heller være inderlig glad for at alt ikke er planlagt, alt ikke er et skjema, alt ikke er A4. Men at livet faktisk blir til i øyeblikket og kunsten er å leve med og la seg føre med i selve dansen?

Jeg tenker mye på Jesu ord i Joh 3,8: "Vinden blåser dit den vil..."

Jeg ber om at Den Hellige Ånd må styre livet mitt, fylle dagene mine. Da blir det spennende. Da går ikke alt som planlagt.

Livet har lært meg dette:

Om vi vil ha med Gud å gjøre må vi være forberedt på DET UVENTEDE!

"PLUTSELIG kom det en lyd fra himmelen, som av en mektig stormvind..." (Apg 2,2)

Jeg vil leve med disse 'plutselig'. Det er helt i orden at Den Hellige Ånd snur opp ned på mine hendelser. Så vil jeg gi slipp på min dårlige samvittighet og nekte å la den prege mine hverdager, og så vil jeg tillate meg å la humla suse enkelte dager og nyte den hellige likegyldigheten. Også den er en del av det å leve - og være menneske.