Bønner som er skrevet ned blir sett på som noe religiøst, og foraktet. De er 'mindreverdige'. Det som gjelder er å be ut fra hjertet? Men kommer nødvendigvis alle disse frie bønnene fra hjertet? Etter å ha vært med på bønnemøter i mange år i mange forskjellige sammenhenger, så synes det for meg at også i de sammenhengene hvor de frie bønnene fremheves så sterkt, er det også et 'liturgisk' mønster og enkelte ber de samme setningene opp igjen og opp igjen, hver gang de ber? Og bønnemøtene følger et visst skjema. Ganske forutsigbart. I de samme sammenhengene har det også vært sett på som lite åndelig om du preker etter manus. Preker du uten manus er du mer ledet av Gud, enn om du holder deg til et manus. Holder du deg til manus er du religiøs. Men jeg har hørt mange såkalte 'frie prekener', som begynner et sted og ender et helt annet sted. Usammenhengende, med masse gjentagelser og de som preker på denne måten holder seg stort sett til noen få temaer gjennom hele livet. Kan ikke prekener det har vært jobbet mye med gjennom uker i bønn til Gud, og ved granskning av Skriftene, også være åndsfylt?
Hvorfor sette et slikt kunstig skille mellom det frie og den bønnerytmen som tidebønnene representerer?
Kan det være fordi vi faktisk glemmer og samtidig løsriver oss fra vår jødiske arv? Kan det være fordi vi faktisk er så fastlåste i vår egen tradisjon at vi ikke klarer å se den bønnetradisjonen som har fulgt menigheten siden starten?
Tidebønner er ikke en romersk-katolsk arv.
Det er en jødisk arv, helt tilbake til tiden for det første jødiske tempel.
Jesus og apostlene ba tidebønner. Dette skal jeg komme tilbake til og dokumentere.
Hva er tidebønner?
Det er å be Salmenes bok i Bibelen.
Når ble det galt å be Guds ord?
Flere av de som nå skriver artikler mot tidebønnspraksisen og advarer mot dette, var veldig opptatt av å fremsi Guds ord og bekjenne Guds løfter, bare for noen år siden. Da skulle vi også be Guds ord høyt. Nå - er de opptatt av å advare andre mot å gjøre det samme!
Kan det være fordi de egentlig ikke vet hva de snakker om? De er så opptatt av 'katoliserende' tendenser at de faktisk ikke setter seg ned for å finne ut hva dette er. For dette handler om en eneste ting:
Å be Guds eget ord.
Tidebønner består av bønner fra Salmenes bok og fra andre bønner i Bibelen, også de apostoliske bønnene i Det nye testamente. Ferdig snakka. Det er ingen bønn til paven eller Maria eller noen helgen. Det åpner ikke opp for 'det katolske', men for Guds Ånd, som bruker Guds ord i våre liv.
Mange finner at det er godt å be Guds ord, og etter hvert som man gjør det, blir disse bønnene en del av deg selv. Man finner også ut at ens eget bønnespråk blir rikere, ved at man fyller seg med Guds ord og bruker disse ordene i sine frie bønner.
Jeg sier ja takk til begge deler. Og det er ikke noe religiøst ved det å be tre ganger om dagen: morgen, middag og kveld. Om du mener det, må du også beskylde profeten Daniel for å være religiøs. Og de må beskylde apostlene Peter og Johannes for det samme. De gikk opp til Tempelet ved bønnens tredje time. Hva ba de i Tempelet? Tidebønn. Derav navnet.
Jeg skulle ønske vi slapp denne polariseringen om bønneformer, men heller kunne velsigne hverandre og snakke vel om hverandre og gi frihet til både å være spontan og be Guds ord. Det er trist, veldig trist, når kristne forsøker å sette kristne opp mot hverandre og tro at man selv er på den eneste riktige siden. Det er trist når kristne kjenner behov for å advare andre kristne mot å be Guds ord.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar