Av og til synger vi, Herre, at vi bøyer våre knær for deg, men vi står eller sitter like urørlige. Noen har fått oss til å tro at vi bøyer våre knær i våre hjerter! For å være ærlig, Herre, vet jeg ikke helt hva som menes med det. Kanskje det er en lettvint måte å slippe å bøye knea?
Jo, jeg vet jo at det ikke handler om det ytre, men om det indre. Men jeg kjenner at det å bøye knærne mine, gjør noe med stoltheten min. Det er godt å bøye seg, for deg. Jeg skal være så ærlig, Herre, å si at det er ganske ubehagelig. Det gjør faktisk litt vondt. Knærne mine smerter. Men, Herre, her om dagen så jeg en dame på over 90 år, bøye sine knær. Hun slet, men ned på sine knær skulle hun!
Hun hadde ærefrykt for deg, Herre.
Gi meg den samme ærefrykten! Den sanne Gudsfrykten. Ærbødigheten for deg.
Herre, la meg tie.
La meg lytte.
Lær meg å overgi meg til deg.
Helt og holdent.
Ikke holde noe tilbake.
Jeg klarer ikke å bøye kne så lenge, Herre.
Til det smerter det for mye.
Men så lenge jeg kan, bøyer jeg knærne mine.
For å vise - ikke for mennesker - men for deg, at jeg mener det på ramme alvor, når jeg sier:
Jeg elsker deg, og jeg vil at du skal ha råderetten i mitt liv.
Lær meg å tilbe med hjertet mitt, med hele kroppen min!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar