Så lenge jeg kan huske har jeg vært interessert i historie, historie generelt og kirkehistorie spesielt. Historietimene var det jeg gledet meg mest til på skolen. Døperbevegelsens historie, reformasjonens tredje gren, fanget min interesse så mye allerede på 1970 tallet at jeg senere skrev bok om den: 'En tro verd å dø for'.
Nå har jeg kommet over en spennende artikkel som handler om de mennonittene som ble tvunget til å forlate det sørlige Russland, på grunn av bolsjevikrevolusjonen, til fordel for Canada og USA.
Hva kom det av at de drøyde med å flykte fra den blodige bolsjevikrevolusjonen? Svaret har noe å si oss om verdier i 2020. Titusenvis av mennonitter i Canada har besteforeldre og oldeforeldre som led seg gjennom bolsjevikrevolusjonen og to år med et blodig anarki og for mange av dem også terroren og drapene under Stalin-regimet på 1930-tallet.
Artikkelen jeg sikter til, skrevet av Jacob Penner, født i 1880 i Ekaterinoslav, er gjengitt i en almanakk, utgitt av 'Kristen familiekalender', på tysk i det sørlige Russland i 1908. Se det rosa bildet! Penner emmigrerte til Winnipeg i 1904, sammen med sine foreldre. Da var han 24 år gammel. Redaktøren for denne almanakken var den vel ansette Abraham Kröker, som også var redaktør for avisen 'Friedensstimme', som ble utgitt av mennomitter i det sørlige Russland. Jacob Penner var forøvrig oldebarnet til grunnleggeren av mennonite-kolonien i Choritza i Russland, Abraham Unger.
Blant det vi i dag kaller bibel-quiz og kristne fortellinger, finner vi altså artikkelen til Penner. Det er skrevet av en som har vært i Canada i fire år til lesere i det sørlige Russland. De er midt oppe i den blodige bolsjevikrevolusjonen, som skapte mye frykt og bekymringer, og hans oppfodring til sine venner der hjemme, er denne: 'Ikke reis! Bli værende!'
Ikke fordi han ikke unner sine medsøsken en bedre tilværelse. Det er motsatt! De vil ha det bedre i det sørlige Russland! Og han grunngir det med å sammenligne Russland med Canada og USA. Det er bedre å være i Russland. Penner peker på en rekke fordeler:
I Russland bor folk i landsbyer. De har nær sosial omgang. I Canada og særlig USA er gårdene svære og de ligger langt fra hverandre. Ensomheten kan bli stor. Materielt sett - det vil si økonomisk sett - er det bedre i Canada og USA. Man tjener mer penger, men de er travle. Har ikke mye tid for hverandre. Maskinene og utstyret til gårdsbrukene er bedre i USA og Canada enn i Russland, men det er dyrt å leie inn sessongarbeidere og de er nesten ikke å oppdrive. En bonde må derfor jobbe svært mye. Det krever sitt av familien. Og så er det så dyrt i USA og Canada, forferdelig dyrt. Det gjelder alle produkter, klær og alt annet man trenger. Og de som innbiller seg at de kan ta med seg mye penger fra Russland til Nord-Amerika, kan bare glemme det. Her er ikke rubelen verd noe. 'En rubel er verd bare 50 cents,' skriver han.
Men det verste av alt er dette: sammenslutninger av kapitalister. Da tenker han først og fremst på USA og skriver: 'Her har pengene all makt. Disse sammenslutningene er de som har mest penger, og de er som despoter og tyranner.'
Men det er også en annen ting han har merket seg: amerikanerne har en stygg uvane, som gir seg uttrykk i deres motto: 'Frels deg selv!' - eller sørg for å redde deg selv. Alt og alle som ikke kan sørge for seg selv, er dømt til å gå under.
Dette strider mot Penners kristne overbevisning. Han står for helt andre verdier. For ham gjelder prinsippene for Guds rike, slik vi ser Jesus underviser om i Bergprekenen.
Det hører med til historien at Jacob Penner stiftet to politiske partier: Social Democratic Party of Canada og The Communist Party of Canada. Han ble valgt inn i byrådet i Winnnipeg i 1933, en stilling han hadde helt frem til 1960. Det gjør ham til den kommunisten som har sittet lengst i noe byråd i Nord-Amerika noensinne. Noen vil kanskje synes at dette er litt merkverdig, en kristen kommunist? Da skal vi huske at også i Norge kom de fleste frikirkemedlemmer fra arbeiderklassen.
Billedtekst Artikkelen til Jacob Penner.
Billedtekst: Artikkel om Jacob Penner i Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar