Men vi fikk nøye oss med trauste Norsk Rikskringkasting. Det var likevel stas. Naboen ovenfor oss, som var onkel og tanta mi, kom ofte på besøk for å se vidunderet. Men så skaffet de seg fjernsyn, og vi så hverandre nesten ikke mer.
Men utvidet vi nabolaget litt mer var slett ikke vi blant de første som fikk seg fjernsyn. Tvers over hovedvegen, som lå et stykke unna der vi bodde, gikk det en annen veg, det bodde folk etter. Høyt oppe i en bakke bodde det en familie som var blant de aller første som fikk fjernsyn. Fordi mora mi gikk med avisa, og måtte kreve inn abonnementspenga ved å oppsøke hver abonnent, spurte hun om ikke jeg kunne få komme inn å se Televimsen? Det var en populær figur, den gangen. Det hendte jeg var der noen få ganger til for å se på pausemusikken før de daglige sendingene tok til. Da viste de et akvarium med mange slags fisker, noen av dem svært fargerike, men vi så dom i svart/hvitt.
Det var begrenset hva jeg fikk lov å se på fjernsynet. Egentlig var det bare Barne-Tv. Men nå skal du få høre hvordan jeg lurte far min:
Om kvelden, etter at jeg skulle ha lagt meg for natta, hendte det at jeg spurte far min om jeg kunne få ligge i stua mens han så på fjernsynet. Det fikk jeg lov til. Jeg sa nemlig at jeg syntes det var så fint å være nær far, og det syntes jeg virkelig. Far lot seg sjarmere, men det var en forutsetning. Jeg måtte ligge med ryggen til fjernsynsapparatet! Så mens far min satt i godstolen og løste kryssord og kikket bort på fjernsynet, lå jeg med ryggen til.
Men det var en ting far min ikke hadde fått med seg. På veggen var det et vindu, og dette vinduet var kledd inn fra utsida av huset, og skulle kles inn fra innsida også, men så langt var de ikke kommet med snekkerarbeidet. Dermed fungerte vinduet som et speil. Jeg så riktignok filmene speilovendt, men jeg så ganske bra. Og jeg lå musestille. Kveld etter kveld og så finsk fjernsynsteater og krimserier.
En dag oppdaget far min det som hadde skjedd. Men han var't itte sint ama. Han ro riktig godt, og berømmet meg fordi jeg hadde klart å lurt'n. Det som skjedde deretter var at'n inviterte meg til å sitte i stol'n ved sia'an og se 'Mannen med kofferten', som var en av datidens spennende krimserier.
Det var stas. Veldig stas.
Det hører med til historien at far min ble lurt en gong tæll
Det var 1.april og det året fortalte TV verten at alle fjernsynsapparater hadde en boks inni seg med et fargepulver. Om man snudde fjernsynapparatet på huggu som ble det omgjort til fargefjernsyn. Dette syntes far min var så spennende at han ville prøve, så han gikk bort til kassa og snudden den og satte den på plass igjen. Så skrudde han på fjernsynet, men det kom ittno farger.
'Kænskje du ska prøve en gong tæll,' sa je.
Og det gjord'n.
Men det ble ittno farger den kvelden.
Det hendte vi minte far min om dette:
'Åssen går'e,' sa vi, 'ær det no farger på fjernsynet ditt?'
Men han vart aldri sint. Bære lo.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar