Jeg har fulgt en debatt i Dagen om konservative norske lutheraneres støtte til Donald Trump. Jeg skal la innholdet i den debatten ligge, for det blir bråk av slikt. Men i forbindelse med denne debatten, kom en av debattantene til å bruke ordet 'svermieri' om disse konservative lutheranerne. Det skulle de ha seg frabedt! Indignerte ber de om en offentlig beklagelse for å ha blitt sammenlignet med og bli beskyldt for å være svermere. Noe verre enn det kunne de vel ikke bli kalt.
Men retten til å kalle andre svermere, se det, det er en selvfølge. For den godeste lærefader Luther satte dette ordet på de han slett ikke likte, og da først og fremst de forakede 'gjendøperne', anabaptistene. Det er hva ordet anabaptist betyr. I det fremste læreskriftet til våre lutherske venner, Augustana, heter det under punktet om dåpen at de 'fordømmer gjendøperne'.
I de Schmalkaldiske artikler fra 1537, som er et bekjennelsesskrift for de fleste lutherske kirker i verden, formulerer Luther seg slik:
'Vi fastholder da, at Gud ikke gir noen sin Ånd eller nåde unntatt gjennom eller med det forutgående, ytre ord. Dermed kan vi holde stand overfor svermerne, de sokm skryter av at de har fått Ånden uten ordet og forut for det. Deretter setter de seg til doms over Skriften, og det ytre ord tolker de og vrir som de vil... Det er alt sammen den gamle Djevel og slange, som også gjorde Adam og Eva til svermere og førte dem fra Guds ytre ord over i åndelighet og egne meninger...' (Schm.Art III.III,7)
Når Luther kunne skrive dette viser det med all tydelighet at han kjente Døperbevegelsen dårlig. Den hadde nettopp sitt utspring i studiet av Guds ord. De kom sammen i grupper for å lese og studere Guds skrevne ord. Døperbevegelsen er først og fremst en bibelstudie-bevegelse, og basert på Guds ord fattet de sine egne trosbekjennelser. Den første av dem, Schleitheim-bekjennelsen kom allerede i 1557, lenge før noen av de lutherske bekjennelsene. Den er ført i pennen av Michael Sattler. I mai samme år blir han sammen med sin kone arrestert av romersk-katolske myndighetspersoner, ble så dømt for å være vranglærer og deretter henrettet. Denne bekjennelsen jeg nevner er sammen med andre anabaptistiske bekjennnelser gjengitt i boken min: 'En tro verd å dø for.' fra 2012, utgitt på Frihet forlag.
Svermeri-stempelet skule få dramaiske følger for mange anabaptister, som ble dømt av lutheranere for vranglære, torturert, kastet i fengsel og henrettet. Det var ikke bare katolikker som sto bak disse ugjerningene.
Når man kjenner til historien burde man være svært forsiktifg med å bruke ordet 'svermer'. Det er belastende for de som blir kalt det. Selv tilhører jeg en slik kirkelig sammenheng som har fått det stempelet, også personlig. Heldigvis er det kirkelige klima blitt mye, mye bedre, men svermeri-stempelet henger fortsatt igjen. Det er trist.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar