Guddommelige fotavtrykk

Jeg holder på å lese Josvas bok. Det er en stund siden sist. Det har vært andre bøker i Bibelen som har fanget min interesse, men står altså Josvas bok for tur. I går hadde jeg kommet til kapittel 5. hvor det fortelles om Josva som befinner seg utenfor Jeriko og der får han øye på en mann med et løftet sverd i hånden. Josva undrer seg over hvem denne mannen er, og spør om han er en av deres menn eller en fiende.

Da får han til svar: 'Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet.' (Jos 4,14) Da faller Josva på sitt ansikt til jorden, leser vi og denne høvdingen over Herrens nær sier da til Josva: 'Dra skoen din av din fot! For det sted du står på, er hellig.' Og så leser vi at Josva gjorde så.

Dette ligner mye på det som Moses opplevde når Herren åpenbarer seg for ham i form av en brennende tornebusk, som ikke brenner opp: 'Kom ikke nærmere! Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn.' (2.Mos 3,5)

Jeg hører med blant dem som tror at det finnes 'hellige steder'. Begge disse eksemplene fra henholdsvis Josvas bok og 2.Mosebok viser det. Det er steder hvor Herrens hellige nærvær har åpenbart seg på en helt spesiell måte, og etterlatt seg guddommelige avtrykk. Det ordinære blir ekstraordinært. Før Herren åpenbarte seg for Josva og for Moses, var disse stedene helt vanlig. Ingenting spesielt. Bare jord.

Men så kommer Guds nærvær og alt, absolutt alt endres.

Jeg har vært på noen slike steder som er blitt berørt av Guds hellige nærvær. Nærværet kan ennå kjennes. Det er som om det sitter igjen i veggene.  Jeg kjenner takknemlighet og ærefrykt for at jeg har vært så helduig å få være der. Man lengter tilbake. Har man først fått smaken for Guds herlighet og nærvær vil man ha mer. Guds nærvær gjør en sulten.