Lærdommer fra lønnkammeret

Vi lever i en tid hvor det er viktig at vi kan vise til resultater. Derfor går mange inn i sine lønnkamre med det mål at de skal oppnå noe. Noe målbart. Det kan i lengden skape skuffelse og frustrasjoner. De berører sjelden Gud og blir også sjeldent berørt fordi de er kun til for seg selv, ikke for Ham. Derfor blir det viktigste for dem og fremsi sine bønnebegjær, i stedet for å oppholde seg i Hans nærvær. Mange kristnes åndelige sanser blir numne når de oppholder seg i lønnkammeret av alt det presset og stresset de har liggende over seg for å finne tid for å være der og i tillegg oppnå noe.

Flere spør meg: 'Hvor lenge skal vi be?'

Det er ikke lett å svare på et slikt spørsmål. Mange kristne tenker klokketid, mens Gud tenker relasjon. Vi lever så forskjellige liv og har forskjellige forpliktelser. Men det å tilbringe tid i Guds nærhet, uten å gjøre noe som helst, heller ikke be, er slett ikke bortkastet. Det er det aller viktigste i våre liv. 

Noen blir provoserte når jeg sier dette, for i deres øyne må vi gjøre noe.  Stillheten produserer ikke noe, sier de, men det er det den gjør, når selvstrevet vårt legges til side. Det skjer mer bak ryggen vår enn foran øynene våre. Derfor bruker jeg mye tid bare med å være for Guds ansikt for tiden. Jeg sier ikke så mye.