lørdag, januar 10, 2009

Mens de holdt gudstjeneste og fastet. Del 4



Det er to ting som kjennetegner Saulus etterat han fikk oppleve den oppstandne Jesus på vei til Damaskus. Det første vi får høre om ham etter denne skjellsettende opplevelsen, leser vi om i Apgj 9,9:

"I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk."

Så i vers 11 leser vi:

"Han ber."

Bare disse to ordene, men de sier alt. Her ser vi det samme igjen: bønn og faste hører sammen. I denne meget spesielle situasjonen, hvor Saulus har møtt en person han er overbevist om er død, og hvor han i stor iver forfølger Hans etterfølgere, er blitt slått til jorden av et sterkt lys og blitt fratatt synet, faster han og ber.

Den fasten som er beskrevet her er det vi kan kalle for den absolutte faste. Det vil si avhold fra både mat og drikke. Vi finner noen få eksempler på en slik form for faste, men det er alltid snakk om en faste av kortvarig varighet. Årsaken til det er jo åpenbar: en absolutt faste er noe man ikke kan utsette kroppen for lenge, da vi ikke kan klare oss lenge uten vann, før vi pådrar oss en kroppslig skade. Som regel strekker en slik faste seg ikke over tre døgn.

En slik absolutt faste finner vi eksempler på i Esra 10,6:

"Da han var kommet dit, kunne han verken ete eller drikke. så dypt sørget han over utroskapen hos dem som var kommet hjem."

Esra sørget dypt over de svikefulle kompromisser folket hadde inngått under ledelse av prestene, levittene ig folkets eldste.

Et annet eksempel er Ester:

"Gå av sted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så dere verken eter eller drikker noe i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte." (Est 4,16a)

Den såkalte Esterfasten kom som et resultat av en overhengende fare for det jødiske folk.

Og det siste eksemplet, så langt jeg har funnet, er eksemplet med den faste som Saulus, senere Paulus, gjennomfører og som jeg allerede har nevnt.

Vi har også eksempler på den 40 dager lange fasten som Moses gjennomførte - to ganger faktisk. Første gangen da han mottok de 10 bud, og like etter da han oppdager at folket tilba gullkalven.

(fortsettes)

1 kommentar:

Anonym sa...

Hei Bjørn Olav. Takk for at du tar opp temaet faste. Høyst aktuellt i vår tid, da åndskampen tilspisser seg. Fastet mye i unge år. Vet hvilke velsignelser det medfører.

Er enig at utgangspunktet for fasten er å avholde seg fra mat i en viss periode. Men skal man avholde seg fra samliv, aviser, TV etc., og "gjemme seg"? Noen mener det.
Jesus sier i bergprekenen om å salve hodet og vaske ansiktet, så ikke menneskene ser at en faster. Det skulle tro at en lever fastelivet i hverdagen. Da jeg fastet tidligere, var jeg i full jobb. I dag som trygdet, har jo en god tid. Det er kun viljen det står på.

Med hensyn til et større valg i livet tenker jeg på å gå inn i
en faste. Men du verden for en kamp. Man har ikke bare kamp mot åndsmankter, men også mot seg sjøl.
- Stå på med din undervisning Bjørn Olav. Det er sikkert tøfft til tider. - Men Herren gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir Han stor styrke. (Jes. 40,29)