Prinsipper for sant menighetsliv, del 3

I to artikler har jeg skrevet om de prinsippene de ukrainske baptistene legger til grunn for deres syn på nytestamentlig menighetsliv. Her i den tredje artikkelen ser S. Sannikov og Y. Reshetnikov på nærmere på prinsippet om at stat og kirke er to uavhengige størrelser:

Vi er av den mening at dette prinsippet er nært knyttet til begrepet frihet. Det tradisjonelle synspunktet baptister i denne sakens anledning kommer klart til uttrykk i Hamburg-bekjennelsen, i kapitel 13 hvor det heter: 'Vi tror at øvrigheten som eksisterer idag er innsatt av Gud, og at Gud gir øvrigheten rett til å forsvare det gode og dømme et onde. Vi ser det slik at vi er ansvarlige i å lyde dens lover hvis de ikke begrenser vår frihet til å utføre det vår kristne tro krever av oss, ved et stille og gudfryktig levesett leve opp til dens vanskelige oppgave.

Vi anser det også som vår plikt å be for vår øvrighet i følge Guds egen befaling, slik at den, etter Herrens vilje og under Hans nådige beskyttelse kan bruke den autoritet den er blitt gitt på en slik måte at vi kan bevare freden og yte rettferdighet.

Vi tror at for kristne er det forbudt å avlegge ed, vårt kall fra Gud er å vitne om sannheten, og at når vi så gjør er også den en form for bønn.

Vi tror at øvrigheten ikke bærer sverd for ingenting, men som i den nytestamentlige tid har den rett til å straffe, ved Guds lov, de som gjør ondt, til å bruke sverdet for å forsvare dens borgere. Av denne grunn ser vi oss selv ansvarlige, om våre myndigheter skulle kreve det av oss, at vi utfører militær tjeneste. På samme tid tror vi at ingen bør tvinges til dette, om de av samvittighets grunner ikke kan utføre slik tjeneste, og ber om at de blir fritatt fra en tjeneste hvor de må bære våpen.

Vi ser det heller ikke problematisk om vi sitter i styrende organer.'

Derfor, når vi holder stat og kirke adskilt, faller de evangeliske kristne/baptistene ikke i sekterisme. Men vi understreker at staten ikke har noe med å blande seg inn i det åndelige livets sfærer.

Vi slutter oss til det som ble sagt av pastor Freeman ved åpningsmøtet til den første verdenskongressen for baptister, holdt i London i 1905.

"Troens viktigste prinsipp er å anerkjenne Jesu Kristi herrevelde og kraft over enhver menneskesjel.... Dette er hovedfaktoren for våre åndelige erfaringer, sentrum for vår bekjennelses nervesystem, ryggraden i vår teologi, hjørnesteinen i våre kirkers organisering, drivkraften i vår misjonsvirksomhet, håpets anker og vår gledes krone."