Den svenske avisen Dagen har hatt en interessant artikkel om kirkerommet er hellig, eller om det er menneskene som utgjør kirken.For den som leser Det nye testamente er det vel ingen tvil om at det er menneskene som utgjør kirken. Apostelen Paulus skriver blant annet i 1.Kor 12,27: "Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp."
Når det er sagt, har jeg med tiden fått mer og mer sans for kirkebygget, særlig gamle kirkebygg. Jeg vet det er enkelte idag som gjør seg til sterke tilhengere av husmenigheter. Å samles i hjemmene blir et mål i seg selv, i en slags protest mot det man så foraktelig kaller religiøsitet. I denne sammenhengen understreker man gjerne at de første kristne kom sammen i hjemmene. Det er riktig, men det synes for meg som om man ser bort fra at de første kristnes samlinger skjedde i hjem som var store nok til at mange kunne komme sammen, og ser også bort fra at disse samlingene hadde et liturgisk preg. Jeg ser poenget med husmenigheter, særlig på steder med forfølgelse, hvor det å samles i hjemmene er den eneste muligheten. Men samlinger i hjemmet gjør det nødvendigvis ikke enklere for kirkefremmede å komme til møtene. Kanskje heller tvert imot. Det kan være at det blir for nært, og for enkelte også for sært.
Jeg setter stor pris på å stige inn i et kirkerom som bærer preg av å ha blitt brukt til gudstjenester gjennom mange år. Slike steder bærer med seg en atmosfære preget av bønn og stillhet, som nærmest er til å ta og føle på. Dessuten inngir de en ærbødighet for det hellige. Slik fungerer ikke husmenigheten, eller dagens scenekirker.
I artikkelen i Dagen hevdes det med rette at mange frikirker stort sett kun er et prekelokale. Da spiller det liten rolle hvordan dette lokalet ser ut. Jeg har vært til stede i noen slike lokaler opp gjennom årene, og mange av dem er jo stort sett lagerlokaler som er omgjort til en forsamlingssal. Gjerne med en stor scene, og en gjennomsiktig plexiglass prekestol. Ingen bilder, ikke noe som kan ligne på noe som har med en kirke å gjøre.
Hvor annerledes det da er å stige inn i en gammel kirke som er "innbedt", og som inneholder liturgiske uttrykk som symboliserer viktige sider ved den kristne tro.
På bildet ser vi en serbisk ortodoks munk i et gammelt kloster.
Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=219115
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar