tirsdag, juli 20, 2010

Holder det å be "frelsesbønnen" for å bli frelst? Del 13

I Det nye testamente kommer dåpen som en konsekvens av av at man har omvendt seg og trodd evangeliet. Vi ser dette klart i Peters pinsepreken, hvor det heter: "Omvend dere, og enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse, og dere skal få Den Hellige Ånds gave." (Apgj 2,38) Vi finner det samme en rekke steder i Apostlenes gjerninger, som for eksempel i Apgj 18,8, hvor vi leser om Korintermenighetens grunnleggelse:

"Og mange korintere hørte, trodde og ble døpt." (Apgj 18,8) Legg merke til rekkefølgen. Den er ikke likegyldig. Man hører evangeliet forkynt, man omvender seg og tror, og så lar en seg døpe. Dette er den apostoliske lære. I Korint var det både jøder, og hedninger som lot seg døpe, på bekjennelsen av sin tro.

Så merkelig de enn høres ut er det noen som frykter at vektleggingen av det som opplagt er en bevisst handling fra menneskets side åpner døren for "frelse ved gjerninger", og dermed kompromisser med læren om at vi blir rettferdiggjort av tro alene. Det underlige er at de samme folkene ikke har noe problem med å "legge til" omvendelse til troen og bekjennelse med munnen!

Hovedproblemet er nok heller at man har problemer med den fysiske siden ved dette, fordi man så ensidig er opptatt av det åndelige aspektet. Men tenker vi etter innebærer jo også omvendelsen og troen elementer som har med rent fysiske ting å gjøre. Omvendelse kan handle om klær og mat! "Han svarte og sa til dem: Den som har to kjorter, skal dele med den som ikke har noen. Og den som har mat, skal gjøre på samme måten." (Luk 3,11) Den kan handle om penger: "Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, så gir jeg tilbake fire ganger så mye." (Luk 19,8) Og den kan handle om å kvitte seg med ting man ikke lenger kan ha, om man vil følge Herren: "Og mange av dem som hadde drevet med trolldomskunster, samlet sammen bøkene sine, kom med dem og brente dem mens alle så på. Og de regnet ut verdien på dem, og de fant at den samlet kom opp i femti tusen sølvstykker." (Apgj 19,19)

Tro involverer jo også bruk av munnen! Det er i aller høyeste grad en fysisk handling! "For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." (Rom 10,10) Og mottakelsen av Den Hellige Ånd skjer ofte ved håndspåleggelse. Se Apgj 8,17;Apgj 9,17 og 19,6.

Men alle disse "føles" kanskje mer åndelig enn fysisk, mens dåpen "føles" mer fysisk, enn åndelig. Den manglende evnen til å forholde seg til det fysiske er noe som preger Vesten, og har sine røtter - ikke i jødisk/kristen tankegang - men i gresk filosofi. I Bibelen er ikke fysiske ting bare metaforer for åndelige ting: det fysiske kan være selve midlet for å kommunisere det åndelige. Hebraisk tankegang skiller aldri mellom det åndelige og det fysiske.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: